Den store hundetråden

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Guttemammis, her.

Leste dette innlegget på et forum, og det er sånn jeg tenker litt også:

"De fleste jeg kjenner med hund vil kun ha tisper. Jeg har jeg vært mest innstilt på det selv når jeg skal ha hund, og kjenner egentlig jeg har kommet dithen at jeg nesten tror hannhunder er svære, umulige monstre som mest sannsynlig kommer til å krangle og sloss med andre hannbikkjer. I min leting luker jeg liksom ut bikkjer bare fordi de er hanner. Det kan da vel ikke være så ille med hannhunder? Hva synes dere andre, og ikke minst dere med hannhunder? Hvorfor velger dere hannhunder når tisper etter sigende skal være så mye lettere å ha med å gjøre? Hvilke fordeler har hannbikkjene? Ulemper med tipser?"

Nå har vi passet to hannhunder av rasen, blandt annet faren til den aktuelle valpen. De er verken store eller aggressive mot andre hanner. Men vet ikke om dette er normalen, eller om de er veldig spesielle?

Du vet hva jeg tenker og mener så jeg tar det ikke på nytt her, men kom på en ting Elmer sa etter lydighetstreningen i går kveld, da vi snakket litt om dette: "Du mamma, de fleste på treningene (lydighet, agility, smeller) har hannhund og mange har flere enn en. Så helt ille er det vel ikke."

Nå tror jeg du skal lytte til skjebnen.