Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Sett litt utenfra og løsrevet fra tradisjoner er det ganske merkelig å gi gedigne gaver som markering på slutten av et livssynskurs. Hva er grunnen til at dette tidspunktet består som livets store gavebonanza? Varige ting som bunad hadde jo egentlig vært bedre å få noen år senere, det samme gjelder støtte til voksentilværelsen.

Det har heller ikke vært vanlig særlig lenge at konfirmasjon innebærer store gaver. Feiringer har vært vanlig, men gaver til voksenliv ble gitt til bryllup noen få år senere.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det har heller ikke vært vanlig særlig lenge at konfirmasjon innebærer store gaver. Feiringer har vært vanlig, men gaver til voksenliv ble gitt til bryllup noen få år senere.

Mamma har fortsatt et nydelig fingerbøl i sølv, som hun fikk i konfirmasjonsgave fra en kollega av min mormor, og som hun fortsatt bruker. Så fikk hun litt smykker, paraply (!), hvit, skinninnbundet salmebok med navn og dato preget inn i gull, og nye klær (drakt, med blyantskjørt og jakke, til overhøring, og hvit kjole og hvite sko med "snellehæl" til selve konfirmasjonen). Det var i 1963. Vi snakket nylig om det. Jeg tror pappa fikk sykkel. Og sikkert Bibel og salmebok.