Elev slått bevisstløs i skolegården

[rine]

Det er da veldokumentert at det er en ikke ubetydelig sammenheng mellom alvorlige atferdsproblem (å slå noen bevisstløse i skolegården er virkelig å ha et alvorlig atferdsproblem) og arv, miljø, famile- og sosiale forhold. Og så har man selvsagt barn med diagnoser, men faktum er jo at også disse barna fungerer bedre om de har normale hjemmeforhold og foreldre som tar til seg råd og hjelp, og følger opp så godt de kan. Et diagnosebarn med atferdsproblemer og foreldre som ikke klarer/orker å følge opp = et alvorlig problem for skolemiljøet.
Jeg opplever det ikke som et kjempeproblem at foreldre prøver å si at jeg tar feil når jeg foreteller dem at poden har slått noen på skolen (joda, det har skjedd, men ikke ofte), men det som for meg framstår som det største problemet, er at de foreldrene som skolen er helt avhengige av å ha en god dialog med, på ett eller flere vis gjør seg utilgjengelige for oss. Noen i fysisk forstand; De svarer ikke på telefon eller e-post, eller lar være å møte til avtaler med skolen. Andre møter, men har av ulike grunner andre oppfatninger enn oss av hvordan tingenes tilstand er (mitt barn blir mobbet, han er ikke en mobber etc.) og er vanskelige å samarbeide med av den grunn. Atter andre har rett og slett ikke de mentale ressursene som skal til for å sette grenser for barna hjemme og følge opp avtaler og råd de får av skole og andre instanser. Jeg vil nesten påstå at jo mer alvorlig barnets situasjon er,jo vanligere er det at foreldrene "glipper" for oss på en eller annen måte.¨
Dettte er i alle fall min klare oppfatning av tema utagerende atferd i skolen, og jeg tror jeg klarte å gjøre meg forstått helt uten å bruke det betente ordet "oppdragelse."