Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

safran · 01-04-17, 00:10

Haha, nå fikk jeg assosiasjoner til en gang jeg skulle ut og fly. Det var ingen ledige sitteplasser ved gaten, men det satt en mann med kofferten sin på setet ved siden av.

Jeg: "Er den plassen ledig?" (Peker på koffertsetet)
Han: "Nei, kofferten min står der! (lett indignert)
Jeg: "Kan du flytte den?" (smiler mitt peneste smil)
Han: "Hmpf. Javel" (flytter kofferten)

Jeg tenkte også diagnoseland.

Polyanna · 01-04-17, 00:20

Maverick · 01-04-17, 10:33

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Hvis det var på et bibliotek så tenker jeg heller på noe narko-relatert enn en tinder-date.

Jøss, hvordan er bibliotekene der oppi nord egentlig?

**him** · 01-04-17, 10:40

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Den Ikea historien må du jo bare fortelle!

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

What??

Det var når ungene var små. Jeg var på IKEA og dette var før de fikk trillevogner, så jeg måtte gå frem og tilbake for å få maten på bordet (måtte bære yngste, så jeg hadde bare en arm). Da jeg kom tilbake til bordet andre gang satt det en og spiste på maten jeg hadde satt fra meg.

Jeg bare: "Sitter du her og spiser opp maten min!" (Det var sånn skikkelig "Gullhår og de tre bjørnene" stil - samme tonefall som barnebjørnen når han oppdager at noen har spist opp maten hans). Det viste seg at han var på IKEA med kona, og hun også hadde litt frem og tilbake gåing og hadde bare sagt at hans mat sto på bordet, så da han så en enslig tallerken med mat på et bord trodde han at det var hans. Jeg fikk hans mat da, så det endte bra. Men jeg var så indignert og snurt!

**Toffskij** · 01-04-17, 10:58

Haha, men hvis du hadde vært engelsk, kunne du ikke sagt noe, jf. Douglas Adams:

Sitat:

This actually did happen to a real person, and the real person was me. I had gone to catch a train. This was April 1976, in Cambridge, U.K. I was a bit early for the train.

I’d gotten the time of the train wrong. I went to get myself a newspaper to do the crossword, and a cup of coffee and a packet of biscuits I went and sat at a table.

I want you to picture the scene. It’s very important that you get this very clear in your mind. Here’s the table, newspaper, cup of coffee and packet of biscuits.

There’s a guy sitting opposite me, perfectly ordinary-looking guy wearing a business suit, carrying a briefcase.

It didn’t look like he was going to do anything weird.

What he did was this: he suddenly leaned across, picked up the packet of biscuits, tore it open, took one out, and ate it.

Now this, I have to say, is the sort of thing the British are very bad at dealing with.

There’s nothing in our background, upbringing, or education that teaches you how to deal with someone who in broad daylight has just stolen your biscuits.

You know what would happen if this had been South Central Los Angeles. There would have very quickly been gunfire, helicopters coming in, CNN, you know. . .

But in the end, I did what any red-blooded Englishman would do: I ignored it. And I stared at the newspaper, took a sip of coffee, tried to do a clue in the newspaper, couldn’t do anything, and thought, what am I going to do?

In the end I thought, Nothing for it, I’ll just have to go for it, and I tried very hard not to notice the fact that the packet was already mysteriously opened.

I took out a biscuit for myself. I thought, That settled him. But it hadn’t because a moment or two later he did it again. He took another biscuit.

Having not mentioned it the first time, it was somehow even harder to raise the subject the second time around. “Excuse me, I couldn’t help but notice . . .” I mean, it doesn’t really work.

We went through the whole packet like this.

When I say the whole packet, I mean there were only about eight biscuits, but it felt like a lifetime. He took one, I took one, he took one, I took one.

Finally, when we got to the end, he stood up and walked away. Well, we exchanged meaningful looks, then he walked away, and I breathed a sigh of relief and sat back.

A moment or two later the train was coming in, so I tossed back the rest of my coffee, stood up, picked up the newspaper, and underneath the newspaper were my biscuits.

The thing I like particularly about this story is the sensation that somewhere in England there has been wandering around for the last quarter-century a perfectly ordinary guy who’s had the same exact story, only he doesn’t have the punch line.

-ea- · 01-04-17, 10:59

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jøss, hvordan er bibliotekene der oppi nord egentlig?

Biblioteket her ligger midt i byen og brukes av alle:
http://nordnorskdebatt.no/article/na...pa-biblioteket
Iflg tenåringen i huset er narko i bøker på biblioteket "helt vanlig i filmer og serier, så skjønner ikke at ikke politiet her har skjønt det før".

Maverick · 01-04-17, 11:07

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Haha, men hvis du hadde vært engelsk, kunne du ikke sagt noe, jf. Douglas Adams:

Det der er det morsomste jeg har lest noen gang tror jeg.

Divine · 01-04-17, 11:54

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det der er det morsomste jeg har lest noen gang tror jeg.

Enig. Både mannen og jeg lo godt og lenge.

Nenne · 01-04-17, 12:19

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Haha, men hvis du hadde vært engelsk, kunne du ikke sagt noe, jf. Douglas Adams:

Tallulah · 01-04-17, 12:20

En veldig søt henvendelse! Jeg hadde nok blitt litt forvirret, men håper jeg hadde vært like høflig tilbake.

Jeg anmeldte film en periode, og filmanmeldere har faste plasser. Det var kriiise om ny jyplinger satte seg på plassen til en av de kjente anmelderne. Ingen offentlig utskjelling, men snøfting og himling. De aller fleste foretrakk å sitte på enden av raden, av en eller annen grunn. Jeg ser det samme med lærere på kulturarrangementer med klassene sine. Det er som om de signaliserer at de er på jobb, ikke på en en kulturopplevelse og definerer seg selv litt ut av publikum.

~TM~ · 01-04-17, 12:54

Douglas Adams!

Strå · 01-04-17, 13:44

Helten og jeg har også ledd godt og lenge av den Douglas Adams historien. Siden det er Adams så er jeg fortsatt i tvil om det virkelig har hendt.

Isolde · 01-04-17, 14:53

Jeg tenkte med en gang at dette var en høflig forespørsel fra en person med høytfungerende autisme. At denne personen har lært seg å takle denne situasjonen som stresser veldig på en god og høflig måte.

Normalt for en nevrotypisk person er det ikke.

Jeg ville flyttet meg side det ikke hadde stresset meg i hele tatt.

Trulte · 01-04-17, 18:42

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Haha, men hvis du hadde vært engelsk, kunne du ikke sagt noe, jf. Douglas Adams:

Denne historien er en variasjon av utallige. Da jeg studerte folkloristikk i hinne hårde dager var disse en del av pensum. Artige historier som kunne ha skjedd.

Polyanna · 01-04-17, 21:54

Uææh. Den historien har jeg fått presentert som sann, av en kollega fra new York, bare med donuts og subway!

Jeg hadde faktisk tenkt å fortelle den etter hims historie!

**Toffskij** · 01-04-17, 22:45

Vel, denne versjonen er fra Douglas Adams’ The Salmon of Doubt. Hvor han hadde den fra, vites ikke, men han hadde nå en uforlignelig måte å si det på, da. Det er en versjon i So Long and Thanks for All the Fish også (da er det Arthur Dent som er protagonisten).

Strå · 01-04-17, 23:55

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Vel, denne versjonen er fra Douglas Adams’ The Salmon of Doubt. Hvor han hadde den fra, vites ikke, men han hadde nå en uforlignelig måte å si det på, da. Det er en versjon i So Long and Thanks for All the Fish også (da er det Arthur Dent som er protagonisten).

Hah!!! Det var det jeg visste. Kan vi kalle meg synsk nå?

**Toffskij** · 02-04-17, 00:45

Det er vel vanligst å kalle det hukommelse.

Strå · 02-04-17, 12:46

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det er vel vanligst å kalle det hukommelse.

Gledesdreper. :fornærmet:

**him** · 02-04-17, 15:50

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det er vel vanligst å kalle det hukommelse.

Høres adskillig mindre magisk ut, da ...

Se resultatene: Er dette vanlig?
Ja, jeg ser ikke noe spesielt med denne episoden?	4	8,33%
Nei, det er veldig uvanlig å ha favorittplasser hvor hvem som helst kan sitte	34	70,83%
Tja, jeg tror nå det er du, him, som er som en magnet på spesielle folk!	10	20,83%
Deltakere: 48. Du kan ikke stemme på denne undersøkelsen

01-04-17, 00:10	#41
safran saftig Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 17.439 Blogginnlegg: 18	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Haha, nå fikk jeg assosiasjoner til en gang jeg skulle ut og fly. Det var ingen ledige sitteplasser ved gaten, men det satt en mann med kofferten sin på setet ved siden av. Jeg: "Er den plassen ledig?" (Peker på koffertsetet) Han: "Nei, kofferten min står der! (lett indignert) Jeg: "Kan du flytte den?" (smiler mitt peneste smil) Han: "Hmpf. Javel" (flytter kofferten) Jeg tenkte også diagnoseland. __________________ In vino veritas

01-04-17, 00:20	#42
Polyanna Yes, we can!! Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 52.635 Blogginnlegg: 199	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) __________________ Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel

01-04-17, 10:33	#43
Maverick Offline Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 51.021 Blogginnlegg: 1282	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Opprinnelig lagt inn av -ea-, her. Hvis det var på et bibliotek så tenker jeg heller på noe narko-relatert enn en tinder-date. Jøss, hvordan er bibliotekene der oppi nord egentlig?

01-04-17, 10:40	#44
him Leser Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 18.021 Blogginnlegg: 5	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Opprinnelig lagt inn av Lykken, her. Den Ikea historien må du jo bare fortelle! Opprinnelig lagt inn av Elise, her. What?? Det var når ungene var små. Jeg var på IKEA og dette var før de fikk trillevogner, så jeg måtte gå frem og tilbake for å få maten på bordet (måtte bære yngste, så jeg hadde bare en arm). Da jeg kom tilbake til bordet andre gang satt det en og spiste på maten jeg hadde satt fra meg. Jeg bare: "Sitter du her og spiser opp maten min!" (Det var sånn skikkelig "Gullhår og de tre bjørnene" stil - samme tonefall som barnebjørnen når han oppdager at noen har spist opp maten hans). Det viste seg at han var på IKEA med kona, og hun også hadde litt frem og tilbake gåing og hadde bare sagt at hans mat sto på bordet, så da han så en enslig tallerken med mat på et bord trodde han at det var hans. Jeg fikk hans mat da, så det endte bra. Men jeg var så indignert og snurt! __________________ "The further a society drifts from the truth, the more it will hate those that speak it." - George Orwell

01-04-17, 10:58	#45
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.326 Blogginnlegg: 694	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Haha, men hvis du hadde vært engelsk, kunne du ikke sagt noe, jf. Douglas Adams: Sitat: This actually did happen to a real person, and the real person was me. I had gone to catch a train. This was April 1976, in Cambridge, U.K. I was a bit early for the train. I’d gotten the time of the train wrong. I went to get myself a newspaper to do the crossword, and a cup of coffee and a packet of biscuits I went and sat at a table. I want you to picture the scene. It’s very important that you get this very clear in your mind. Here’s the table, newspaper, cup of coffee and packet of biscuits. There’s a guy sitting opposite me, perfectly ordinary-looking guy wearing a business suit, carrying a briefcase. It didn’t look like he was going to do anything weird. What he did was this: he suddenly leaned across, picked up the packet of biscuits, tore it open, took one out, and ate it. Now this, I have to say, is the sort of thing the British are very bad at dealing with. There’s nothing in our background, upbringing, or education that teaches you how to deal with someone who in broad daylight has just stolen your biscuits. You know what would happen if this had been South Central Los Angeles. There would have very quickly been gunfire, helicopters coming in, CNN, you know. . . But in the end, I did what any red-blooded Englishman would do: I ignored it. And I stared at the newspaper, took a sip of coffee, tried to do a clue in the newspaper, couldn’t do anything, and thought, what am I going to do? In the end I thought, Nothing for it, I’ll just have to go for it, and I tried very hard not to notice the fact that the packet was already mysteriously opened. I took out a biscuit for myself. I thought, That settled him. But it hadn’t because a moment or two later he did it again. He took another biscuit. Having not mentioned it the first time, it was somehow even harder to raise the subject the second time around. “Excuse me, I couldn’t help but notice . . .” I mean, it doesn’t really work. We went through the whole packet like this. When I say the whole packet, I mean there were only about eight biscuits, but it felt like a lifetime. He took one, I took one, he took one, I took one. Finally, when we got to the end, he stood up and walked away. Well, we exchanged meaningful looks, then he walked away, and I breathed a sigh of relief and sat back. A moment or two later the train was coming in, so I tossed back the rest of my coffee, stood up, picked up the newspaper, and underneath the newspaper were my biscuits. The thing I like particularly about this story is the sensation that somewhere in England there has been wandering around for the last quarter-century a perfectly ordinary guy who’s had the same exact story, only he doesn’t have the punch line. __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

01-04-17, 10:59	#46
-ea- heimføing Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Heime Innlegg: 16.218 Blogginnlegg: 179	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Opprinnelig lagt inn av Maverick, her. Jøss, hvordan er bibliotekene der oppi nord egentlig? Biblioteket her ligger midt i byen og brukes av alle: http://nordnorskdebatt.no/article/na...pa-biblioteket Iflg tenåringen i huset er narko i bøker på biblioteket "helt vanlig i filmer og serier, så skjønner ikke at ikke politiet her har skjønt det før".

01-04-17, 11:07	#47
Maverick Offline Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 51.021 Blogginnlegg: 1282	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her. Haha, men hvis du hadde vært engelsk, kunne du ikke sagt noe, jf. Douglas Adams: Det der er det morsomste jeg har lest noen gang tror jeg.

01-04-17, 11:54	#48
Divine Textrovert Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 23.173 Blogginnlegg: 251	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Opprinnelig lagt inn av Maverick, her. Det der er det morsomste jeg har lest noen gang tror jeg. Enig. Både mannen og jeg lo godt og lenge. __________________ En stor og en liten (94 og 02) Ikke la det aller beste bli det godes fiende

01-04-17, 12:19	#49
Nenne Introvert optimist Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Telemark Innlegg: 24.550 Blogginnlegg: 202	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her. Haha, men hvis du hadde vært engelsk, kunne du ikke sagt noe, jf. Douglas Adams: __________________ Nenne Storesøster (juli -99), Storebror (mars -02), Lillebror (oktober -04)

01-04-17, 12:20	#50
Tallulah Glamorøs Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 60.557 Blogginnlegg: 641	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) En veldig søt henvendelse! Jeg hadde nok blitt litt forvirret, men håper jeg hadde vært like høflig tilbake. Jeg anmeldte film en periode, og filmanmeldere har faste plasser. Det var kriiise om ny jyplinger satte seg på plassen til en av de kjente anmelderne. Ingen offentlig utskjelling, men snøfting og himling. De aller fleste foretrakk å sitte på enden av raden, av en eller annen grunn. Jeg ser det samme med lærere på kulturarrangementer med klassene sine. Det er som om de signaliserer at de er på jobb, ikke på en en kulturopplevelse og definerer seg selv litt ut av publikum. __________________

01-04-17, 12:54	#51
~TM~ trøtt Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 7.864 Blogginnlegg: 12	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Douglas Adams! __________________ Storebror '02 og Lillebror '07.

01-04-17, 13:44	#52
Strå Lesende Medlem siden: Jul 2007 Hvor: F16 Innlegg: 12.332	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Helten og jeg har også ledd godt og lenge av den Douglas Adams historien. Siden det er Adams så er jeg fortsatt i tvil om det virkelig har hendt.

01-04-17, 14:53	#53
Isolde Øyboer Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 13.021	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Jeg tenkte med en gang at dette var en høflig forespørsel fra en person med høytfungerende autisme. At denne personen har lært seg å takle denne situasjonen som stresser veldig på en god og høflig måte. Normalt for en nevrotypisk person er det ikke. Jeg ville flyttet meg side det ikke hadde stresset meg i hele tatt.

01-04-17, 18:42	#54
Trulte :) Medlem siden: Jan 2007 Innlegg: 9.044	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her. Haha, men hvis du hadde vært engelsk, kunne du ikke sagt noe, jf. Douglas Adams: Denne historien er en variasjon av utallige. Da jeg studerte folkloristikk i hinne hårde dager var disse en del av pensum. Artige historier som kunne ha skjedd. __________________ Tuppa 04, Tassen 06, Spiren 09

01-04-17, 21:54	#55
Polyanna Yes, we can!! Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 52.635 Blogginnlegg: 199	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Uææh. Den historien har jeg fått presentert som sann, av en kollega fra new York, bare med donuts og subway! Jeg hadde faktisk tenkt å fortelle den etter hims historie! __________________ Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel

01-04-17, 22:45	#56
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.326 Blogginnlegg: 694	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Vel, denne versjonen er fra Douglas Adams’ The Salmon of Doubt. Hvor han hadde den fra, vites ikke, men han hadde nå en uforlignelig måte å si det på, da. Det er en versjon i So Long and Thanks for All the Fish også (da er det Arthur Dent som er protagonisten). __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

01-04-17, 23:55	#57
Strå Lesende Medlem siden: Jul 2007 Hvor: F16 Innlegg: 12.332	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her. Vel, denne versjonen er fra Douglas Adams’ The Salmon of Doubt. Hvor han hadde den fra, vites ikke, men han hadde nå en uforlignelig måte å si det på, da. Det er en versjon i So Long and Thanks for All the Fish også (da er det Arthur Dent som er protagonisten). Hah!!! Det var det jeg visste. Kan vi kalle meg synsk nå?

02-04-17, 00:45	#58
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.326 Blogginnlegg: 694	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Det er vel vanligst å kalle det hukommelse. __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

02-04-17, 12:46	#59
Strå Lesende Medlem siden: Jul 2007 Hvor: F16 Innlegg: 12.332	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her. Det er vel vanligst å kalle det hukommelse. Gledesdreper. :fornærmet:

02-04-17, 15:50	#60
him Leser Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 18.021 Blogginnlegg: 5	Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom) Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her. Det er vel vanligst å kalle det hukommelse. Høres adskillig mindre magisk ut, da ... __________________ "The further a society drifts from the truth, the more it will hate those that speak it." - George Orwell

Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Sv: Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)