"Foreldre, dere trenger ikke å kjøpe gave til læreren..."

[My]

Klassekassa her fylles ved dugnnadsinnsats. Den vanligvis svært så beskjedne (og ikke minst fortjente) oppmerksomheten læreren får en gang i året (den kommunalt ansatte sådanne, som det ikke akkurat regner kanapeer og frynsegoder over) dekkes av klassekassa, ikke spleising av kontanter. Big deal. Lærerne verken trenger eller forventer gaver, de gjør jo tross alt bare jobben sin, men det er nå en gang slik skikken og kulturen vår er, og det skader ikke om vi tar vare på akkurat den biten tenker jeg. Det er ikke så mye vi har av gester og ritualer og pomp og prakt sånn ellers. Vi er et ganske møkternt folkeferd, og en blomsterkvast eller en twistpose en gang i året, finansiert av kiosksalg eller utlodning gjennom året, er ikke all verden.

At ikke alle kan bidra like mye på grunn av ymse utfordringer og situasjoner er helt naturlig. Men vil man ikke bidra kun fordi man ikke liker at det forventes, så er man faktisk ganske smålig og sær, i mine øyne, i tillegg til både trassig og barnslig.