Seksuell trakassering - hvorfor finner vi oss i så mye?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

Jeg likte Aslak Borgersruds kommentar om tafsing, #metoo og overgrep i Dagsavisen i dag - sett i en større sammenheng.

Dette var interessant. Nå står jeg sikkert i fare for å bagatellisere hendelser som andre har vært utsatt for. Jeg har ikke ikke lagt ut #metoo på facebook eller noe annet sted. Men når jeg leser denne artikkelen, så innser jeg jo at jeg også har opplevd ting. To ganger har vilt fremmede menn stilt seg opp foran meg og onanert. Men jeg følte meg ikke forulempet. Reaksjonen min var mer av typen "Herlighet, han var jammen teit som trodde jeg skulle finne det der interessant". Jeg har altså ikke kjent på den skammen som beskrives. Jeg har utelukkende plassert skylden hos den som har utført handlingen.

Den skammen Aslak Borgersrud heller ikke ser ut til å kjenne på. Og ikke kompisene hans heller.

Jeg er trolig ikke oppdratt som alle andre barn ettersom jeg hadde en far og stemor plassert helt ytterst på venstresiden i politikken, og jeg er oppdratt veldig til å tenke at jeg bare har ansvar for mine handlinger og ikke alle andres. Og jeg skjønner at jeg trolig er heldig.


Kan det også være derfor noen (få) menn velger å oppføre seg som de gjør? Fordi de tenker at det å ta til seg krenkelsen er mottakers feil i utgangspunktet?