Er det synd på folk som har det ille - og det er selvforskyldt?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Nå opplever jeg at du beskriver en annen situasjon enn jeg opprinnelig tenkte på. Jeg vil tro de fleste av oss tar uoptimale valg på ett eller annet tidspunkt, fra de helt bittesmå (eksempel: som at man legger seg alt for sent) til store (eksempel: lar det stå til med ubeskyttet sex). Men det tenker jeg er noe annet, man vet at man tar uoptimale valg, men gjør det alikevel fordi man tar en sjangse eller man klarer ikke å motstå fristelsen.

Det jeg opprinnelig tenkte på er folk som får tilbakemeldinger på at det de gjør ikke er lurt, gjør det alikevel, og blir (oppriktig!) fortvilet når de sitter i klemma.

Ser ikke at det er så forskjellig egentlig. Og så er det nå et poeng at man har alle sine grunner til å gjøre det man gjør, selv om det ikke nødvendigvis er optimalt. Sett utenifra kan det være uforståelig, men når man har alle puslespillbrikkene kan man ha hatt tungtveiende grunner til å ikke dumpe den mannen/ikke ta den jobben/ikke betale den restskatten, uten at det er åpenbart for alle de som kommer med gode råd utenifra. For eksempel.