Dame? Kvinne? Jente?

[Input]

Jeg omtaler meg selv som kvinne. Eller, jeg ville gjort det om jeg skulle benevne kjønnet mitt. Det gjør jeg i grunnen aldri. Jeg tror jeg omtaler andre som dame, sånn om jeg f.eks. skal si til kiden at han må passe seg for noen. Til elevene mine (som lærer norsk som andrespråk) bruker jeg ordene dame og mann, men det er i hovedsak fordi vi er konsekvente på a-endringer og det føles helt fjernt å si "den kvinna".

Jeg kunne aldri levd med at partneren min omtalt meg som kjerring/a.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

J

Jeg kunne aldri levd med at partneren min omtalt meg som kjerring/a.

Det er utrolig hva man kan venne seg til.
Jeg er oppvokst med at kjerring er et ekstremt nedsettende ord og bruke mange, mange år på å akseptere at i dialekten dit jeg flyttet er det et ord fylt med respekt.
Men nå er jeg uten tvil kjerringa til mannen min.

[Smash]

Jeg sier dame om meg selv, kvinne er veldig fremmed og unaturlig. Mannen klarer ikke å kalle meg kjerringa si, selv om det er helt naturlig her vi bor. Pappa kaller mamma kjerring, og for meg er det noe positivt og koselig over det, så jeg skulle ønske mannen kunne kalt meg kjerringa si i stedet for kona si.

Onkel sa det så fint i bursdagen til tante, at han var så stolt over å kalle henne kjerring si, for hun var ei han hadde kjær og som han hadde kjøpt en ring til, og derfor var det helt logisk at hun var kjerringa hans.