Er du flink?

[Maverick]

Tja. Jeg er flink til det jeg gidder å være flink til. Skulle ønske jeg gadd å være flink til å følge opp rutiner og gjøre kjedelig papirarbeid.

Var skoleflink og får til ting jeg prøver på stort sett.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Nei.

Det eneste jeg kommer på er at jeg er ganske god på kjedelige rutineoppgaver. Det blir veldig synlig på en arbeidsplass hvor det er en del store personligheter som er opptatt av å konkurrere, være på hugget, og generelt synes de er flink-flink-flink-flink-flinke. Og som derfor bruker lite tid på å fullføre ting, ordne opp i papirer fra avsluttede prosjekter og andre ting som tar tid, men gir lite heder og ære.

Det er en ekstremt underkommunisert viktig evne, og sånne som deg er uunnværlige for sånne som meg.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det er en ekstremt underkommunisert viktig evne, og sånne som deg er uunnværlige for sånne som meg.

Nå lyste du opp dagen min!

(Sitter i denne stund med bunker datert langt tilbake i 2017 )

[Che]

Jeg er sånn halvflink i mye. Ikke "driitflink", men heller ikke ubrukelig.

Jeg er flink til å få unna ting.

[Anne C]

Jeg er flink i jobben min. Det er vel strengt talt det jeg føler meg flinkest til.

[Harriet Vane]

Jeg er ekstremt opptatt av å sette sammen team og bruker mye tid på å finne folk som passer inn i hele spekteret på jobb. Vi kan virkelig ikke fylle kontoret med kreative utadvendte bråkebøtter som bare har en masse ideer og ikke greier eller ønske å lande dem. I organisasjonslivet har jeg også brukt tid på å kartlegge styremedlemmer, og koble alle opp mot de oppgavene som må gjøres. (Sånn typ: Ja, du er en ESFP, men av og til må man planlegge og gjennomføre.) og jeg er nøye på å skryte mye av dem som leverer på rutineoppgaver, for uten dem går det ikke rundt.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg har ikke noen spesielle skills der jeg skiller meg veldig ut, nei, der jeg er på et nasjonalt nivå?

Men jeg regnes som flink i jobbsammenheng, særlig fordi jeg er kjapp i hodet, analyserer raskt, leverer raskt og er en over snittet god formidler. Siden vi nå blåser egne horn.

Det Candy sa.

Å vere flink i jobben min er absolutt en del av min identitet!

[Sol]

Kunne signert Candy her. Jeg er litt for lat til å bli skikkelig god i noe, men kan bli god i alt om jeg gidder. Jeg har forsket og vært best på et område i endel år. Nå er jeg god på å kunne mye. Min største styrke er at jeg tilegner meg ting fort og da ofte med mer dybde enn andre. Jeg er dessverre veldig lite flink til å gjøre ting mange ganger, så jeg setter uhorvelig pris på mennesker som er flink på den måten Bokormen beskriver seg selv på!

[Ru]

Jeg befinner meg nå i et (elektronisk) møte der jeg er hentet inn som ekspert. På et felt jeg ikke kan en skit om.
Men jeg er god på å late som, da. Og det viser seg at jeg kan en hel masse mer enn de andre i møte, så man trenger ikke kunne mye for å være ekspert i rette foraet.

Jeg er flink til jobben min. Jeg er knakende god til deler av den, og så er det noe som jeg faktisk er dritgod på.

Det jeg er aller best på er egentlig å være litt Pippi; jeg er løsningsorientert og tenker at alt kan fikses.

[isola]

Jeg er flink til å sette i gang, men ikke så god på gjennomføring og avslutning. Med mindre jeg har et ordentlig, motiverende press på meg. Helst skal det være ordentlig kleint å ikke bli ferdig i tide. Da går det. Ellers er det viktigere for meg å være god der jeg er, enn å klatre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei. Ikke bredt og ikke dypt.

Rart, jeg oppfatter deg som veldig flink. (Flink er nok et veldig lite presist ord, så mulig man legger mye forskjellig i det) Har du lyst til å være det?

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Flinkhet har mye med vilje å gjøre, at man er villig til å gi litt ekstra, konsentrere seg og å gå inn i de sakene som kommer.

Vi mener mye av det samme med "flink". Når jeg sier at jeg ikke er flink så går det mest på at jeg er dårlig til det du beskriver. Jeg klarer meg selvfølgelig, og synes ikke nødvendigvis at det å være flink i alt man gjør er det ultimate. Mange områder hvor jeg tenker det er helt unødvendig å "gi alt".

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Og det viser seg at jeg kan en hel masse mer enn de andre i møte, så man trenger ikke kunne mye for å være ekspert i rette foraet.

Ja, der er jeg ofte. Tviler ikke på at mange andre tenker jeg er flink, men jeg selv vet jo at det er masse jeg ikke kan.

[Blå]

Ja, jeg vil faktisk si at jeg er flink. I likhet med mange her så er jeg god på å lære meg nye ting (og ofte på å høres ut som om jeg kan mye om dem før jeg egentlig har lært det). Jeg analyserer raskt og tør ta avgjørelser og derfor er jeg effektiv. Og så er jeg flink til å snakke med folk og tilpasse meg de omgivelsene jeg er i, så jeg er ganske god til å formidle og til å bygge nettverk. Jeg er nok mer ganske flink i mye enn veldig flink i noe, altså en allrounder, men ikke en spesialist. Men det er også det jeg trenger å være i jobben min.

Jeg er ikke verdens beste på å fullføre og gjøre alle de kjedelige tingene til slutt. Men jeg har lært meg det.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Vi mener mye av det samme med "flink". Når jeg sier at jeg ikke er flink så går det mest på at jeg er dårlig til det du beskriver. Jeg klarer meg selvfølgelig, og synes ikke nødvendigvis at det å være flink i alt man gjør er det ultimate. Mange områder hvor jeg tenker det er helt unødvendig å "gi alt".

Det er jo en interessant diskusjon. Jeg kan også være temmelig lat, og vurdere at jeg ikke trenger å gi alt i alle tilfeller. Veldig ofte faktisk.

Når det kommer til breddekunnskap så er jeg nok også en klassisk potet, jeg vet litt om mye. Akkurat passe flink til det meste jeg trenger og ønsker å gjøre, også er jeg veldig god på et smalere felt som jeg trenger i jobbsammenheng.

[Karamell]

Jeg vil si at jeg har mye breddekunnskap. Noe i form av utdannelsen min som gjør at jeg kan litt om mye, men også pga FP, fakstisk. Jeg lærer litt om mye forskjellig her. Jeg er en del sammen med mennesker med mye mindre fagbakgrunn enn meg, og der opplever jeg at de rundt meg tror jeg kan masse. Selv om jeg vet at jeg på langt nær kan alt og det er mange som kan mye mer enn meg om nettopp faget mitt.

[Esme]

Jeg kommer sikkert til å utfordre janteloven nå, men ja jeg er stort sett veldig flink i det jeg har lyst å være flink i. Det er ganske mange ting, jeg kan bli plutselig veldig opptatt av sjøkrepsfiske for eksempel og etter en stund så kan jeg så godt som alt om det. Hatt mange sånne interesser opp gjennom tidene så jeg kan veldig mye rart. Men jeg kan ha store svarte hull på emner som ikke interesserer meg og som kan være regnet som almennkunnskap. Jeg aner ingenting om fotball og langrenn feks. Og da er det virkelig ingenting. Jeg kan ikke ett navn på en fotballspiller på RBK eller Brann feks.

På jobben er jeg også utpreget flink og jobber meg opp til å være kapasitet på mitt (litt smale skal sant sies) fagområde.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Nei.

Det eneste jeg kommer på er at jeg er ganske god på kjedelige rutineoppgaver. Det blir veldig synlig på en arbeidsplass hvor det er en del store personligheter som er opptatt av å konkurrere, være på hugget, og generelt synes de er flink-flink-flink-flink-flinke. Og som derfor bruker lite tid på å fullføre ting, ordne opp i papirer fra avsluttede prosjekter og andre ting som tar tid, men gir lite heder og ære.

Jeg lover deg at jeg har blitt veldig mye flinkere til å se og sette pris på dem som fikser detaljer, rutinearbeid og ferdigstilling. Livet mitt er så mye bedre med sånne rundt meg. Ikke for at de skal rydde opp etter meg, men fordi jeg kan slippe helt det de har ansvaret for, og være bombesikkert på at det leveres med kvalitet.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg kommer sikkert til å utfordre janteloven nå, men ja jeg er stort sett veldig flink i det jeg har lyst å være flink i. Det er ganske mange ting, jeg kan bli plutselig veldig opptatt av sjøkrepsfiske for eksempel og etter en stund så kan jeg så godt som alt om det.

Ja, jeg også setter meg greit inn i nye ting og lærer ting rimelig greit, men jeg "står ikke løpet ut" for å si det slik, da ramler jeg heller inn i noe nytt. Feks, nå har jeg drukket vin (som hobby) siden 2009 og ... tja, er litt lei? Men jeg har mye å gå på når det gjelder både ren kunnskap og også utførende kompetanse (vil jo som oftest være noe der). Mange vil nok synes at jeg er flink, kan en god del druer, vet litt om hvordan man setter vin til mat, kan snakke en del generelt om vinstiler, vet litt om temperatur påvirker stilen etc Men dette er jo like mye fordi andre folk ikke interesserer seg for vin som fordi jeg er flink!

Jeg legger kanskje mer i det å være flink som å, tja, bli så flink som jeg kan? Ikke nødvendigvis for å konkurrere med andre - det er jo som Ru så elegant påpeker over her mer å velge ut de riktige konkurrentene heller enn å være flink som teller.

[Fløyel]

Flink nok.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg er flink i jobben min. Det er vel strengt talt det jeg føler meg flinkest til.

Underskriver. Litt dumt fordi om man ikke jobber, kan man føle seg litt lite flink. Jeg er ikke så opptatt av å være flink, egentlig, men jeg er opptatt av å gjøre en god jobb, det kan gå litt vel langt mht tid og krefter.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei. Ikke bredt og ikke dypt.

Nei, Samma her. Kan ganske lite om det meste. Men det er relativt. Møte jo mange kan mindre, men kjenner mange som kan ufattelig mye mer. Enten på snevre felt eller bare kan mye om det meste. Mannen min er en sånn som husker alt og dermed bra i quiz. Hvis jeg får spørsmål om noe jeg kan så får jeg veldig ofte jernteppe.