Når ens utdanning går en til hodet ...

[Jessica]

Når en tar utdanning så er man i en prosess og man lærer mye.

Før jeg tok utdanning møtte jeg mennesker som regnet de som bare hadde videregående skole for litt "uvitende". Jeg hørte sågar ei jeg kjenner som sa at hun og mannen, som var forsker, likte seg best med andre med høy utdanning. Vi er fortsatt venner og omgås stadig Men jeg reagerer på enkeltes dårlige holdninger til andre som ikke har høy utdanning. Enkelte oppfører seg på en svært arrogant og bedrevitende måte overfor andre som jobber i f.eks. kassa på Rimi.

Når man blir høyt utdannet så kan man en del om det emnet man har utdannet seg i, men å "klubbe" noen i hodet (på en litt skjult måte) syns jeg er stygt og respektløst mot andre mennesker.

Hva sier dere?

[Obelix]

Sitat:

Når man blir høyt utdannet så kan man en del om det emnet man har utdannet seg i, men å "klubbe" noen i hodet (på en litt skjult måte) syns jeg er stygt og respektløst mot andre mennesker.

Jeg har ikke høyere utdanning, emn kan allikevel mye om mitt felt/det jeg jobber med. Noe som andre med høyere utdanning kanskje ikke vet en døyt om.
At man skal se ned på andre av den grunn som du beskriver synes jeg ikke noe om.

[Nooria]

Jeg tror man kan ta et overblikk over noens vennegjeng og finne ut at de fleste har relativt lik bakgrunn som dem (feks utdanningsmessig) uten at det betyr at de er arrogante.

Dersom man har som grunnholdning at høyere utdanning er viktig for at man skal kunne annerkjenne noen som sine venner, er det arrogant og "ignorant", men dersom man har endt opp med venner som stort sett har høyere utdanning uten at det har vært bevisst, forholder det seg helt annerledes.

Selv trives jeg best med reflekterte og kreative mennesker, men jeg har også noen mennesker rundt meg som ikke er veldig reflekterte og kunnskapsrike som jeg setter stor pris på.

[kisha]

Jeg kjenner mange med høyere utdanning, og folk med meget god økonomi. Det har aldri vært noen nedlatende holdninger. Vi har alle våre ekspertiseområder.
Alle trenges i samfunnet for å holde hjulene i gang. Bare se hva som skjer hvis det blir søppelstreik. Det har jeg opplevd.

[Kate]

Jeg har selv høyere utdanning, men sorterer ikke menneskene i omgangskretsen min, etter hvem som ligger høyt på rangstigen yrkesmessig.
Det er klart jeg trives best sammen med mennesker som gir meg noe, som gir meg energi, og som liker meg for den jeg er.
Det har forøvrig ingenting å si om de er renholder, healer eller politi.

[Nooria]

Jeg tror for øvrig også at mange overtolker mennesker med høy utdanning som nedlatende og arrogante.

[polarjenta]

[quote=Nooria;472314]Jeg tror man kan ta et overblikk over noens vennegjeng og finne ut at de fleste har relativt lik bakgrunn som dem (feks utdanningsmessig) uten at det betyr at de er arrogante.

quote]


Det gjelder sannelig ikke min vennegjeng. Der er vi ganske så forskjellige.

Men jeg har opplevd foreldre i barnehagen der jeg jobber som uten unntak henvender seg til meg som er pedagogisk leder istedet for assistentene fordi jeg har utdannelse. Noe som for meg virker rimelig dumt fordi assistentene kan svare på disse spørsmålene like greit som meg.

[Kate]

Jeg diskuterer forøvrig gjerne mitt fagfelt men det må være med mennesker som interesserer seg.

[Jessica]

Jeg har jobbet som teknisk tegner i det meste av mitt voksne liv. Snart skal jeg som 43 åring ut som nyutdannet lærer.

De vennene man har har man gjerne fått i forbindelse med den utdanningen man har tatt og jobber man har hatt osv. Gjennom barna sine har man også fått venner. Siden jeg har tatt min utdanning i såpass voksen alder har jeg mange venner som ikke er høyt utdannet. I forbindelse med utdanningen min har jeg fått flere gode venner som jeg vil holde kontakten med. Sånn sett så blir det nok litt annerledes når man har tatt utdanning i ung alder.

[Syrin]

Eg har høgare utdanning. Same gjeld mannen min.

For å vere ærlig; jevnt over trivst eg best med folk som har studert. Der finst mange unntak frå dette, men nå snakkar eg om ein tendens.

Tingen er at universitetet har lært meg å bli så inni hampen ubestemmelig. Skal ei sak diskuterast så skal ein sjå det frå ørten ulike perspektiv, ingenting er svart-kvitt, ingenting er sikkert og alt er ut frå dei kulturelle brillene som eg har på. Ein slags form for ekstrem refleksjon Eg har av og til direkte problem når eg diskuterer med folk som ikkje er blitt utsatt for universitetet. Dei går rett på sak og seier kva dei syns og meiner det heilhjerta. Sånn er det liksom. Eg står igjen, heilt forvirra, og forstår ikkje kor diskusjonen blei av. Eg ender opp med å seie "jammen, du kan jo ikkje berre seie sånn!!" Og dei svarer: "jo, så klart kan eg det!". Dei har andre spelereglar eg ikkje forstår. Og dei forstår ikkje mine spelereglar; dei ser dumt på meg og lurer på kva for eit viss-vass preik eg kjem med.

Eg trives med folk som diskuterer på min måte. Det er ein selskapslek. Folk som ikkje diskuterer sånn blir irritert på måten leken foregår på, eller dei syns ikkje at det er ein hyggelig samværsmåte å diskutere saker og politikk. MEN der er unntak, for all del.

Eg har forøvrig møtt akademikarar som er ekstremt fordomsfulle ovanfor folk utan utdanning. Og når det er sagt; eg har møtt folk utan vidaregåande utdanning som har voldsomme fordommar mot folk med universitetsutdanning. Eg syns faktisk problemet går like mykje den vegen.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Eg har forøvrig møtt akademikarar som er ekstremt fordomsfulle ovanfor folk utan utdanning. Og når det er sagt; eg har møtt folk utan vidaregåande utdanning som har voldsomme fordommar mot folk med universitetsutdanning. Eg syns faktisk problemet går like mykje den vegen.

Helt enig i at det går begge veier. Det jeg ikke liker er når man bruker sin utdanning som en begrunnelse for at andre skal "holdes nede".... Da tenker jeg på at man stadig må poengtere at man har høyere utdanning..

[Tjorven]

Signerer Syrin av hele mitt hjerte. Særlig det hun sier om argumentasjonsteknikk er utrolig beskrivende.

Jeg må bare innrømme at nesten hele vennekretsen min har en eller annen form for høyere utdanning. Ikke fordi folk uten utdanning ikke er bra nok, men fordi jeg har mer til felles med de som har det.

Og så finnes det selvfølgelig noen hederlige unntak.

[Mams]

Jeg har ingen lang utdannelse, vidregående og litt til.
Ingen høyskole av noen slag.

Har venner som ikke har utdannelse og venner med lang utdannelse.
Utdannelsen er bare en del av personen og ikke noe jeg sorterer mine venner etter. Heller ikke hvordan de diskuterer eller at de skal diskutere på min måte.

Setter pris på vennene mine for den personen de er på godt og vondt.
De som ikke kan være mine venner er derimot de som aldri kan klare å ta et standpukt, aldri har egne meninger eller om de skulle ha egne meninger ikke kan stå for de.
Ikke dermed sagt at de må mene noe om alt og alle altså. Vi har jo alle ting vi ikke har nok kunnskap om for å kunne ta et standpunkt.

[Fruktflua]

Jeg kjenner mange oppegående og intelligente mennesker uten høy utdannelse.
Og jeg misliker STERKT at høyt utdannede har nedlatende holdninger til yrker som er lenger "ned" på stigen. Hva skulle vi gjort om ingen satt i kassa på Rema, eller ingen tømte søppel, osv? Samfunnet hadde jo ikke kunne fungere.

[Pelikan]

Utdannelse forteller ingenting om et menneskes indre kvaliteter. For å sette det på spissen. Så vet jeg om flere leger med liten sosial intelligens. Og andre leger som er sosial intelligente. De er utdannet leger, men det sier meg lite om hvilken typer mennesker de er.
Det å kunne omgåes mennesker og oppføre seg er mye viktigere enn hvilken utdannelse de har. Jeg har venner med høy utdannelse og de uten. Setter like stor pris på begge kategorier. Synes det er mye viktigere med Eq enn Iq, selv om det selvfølgelig er bra hvis man har begge deler *ole brumm*. Derimot mennesker som ikke følger med på hva som skjer i verden og ikke har noen interesser, er som regel ikke dem jeg holder meg med.
Jeg har litt utdannelse utover videregående, men har vært heldig og har jobbet meg opp til en bra jobb. Mannen min er bilmekaniker, og det er jo ikke status yrke (ifølge en del folk). Men pokker så mange "høytstående" mennesker som ringer han og vil ha hjelp

For å avspore litt. Så virker det som de som er veldig godt utdannet og har en stressende jobb, ofte er lite lykkelige.

[Skilpadda]

Jeg kan stort sett signere alt Syrin skriver. Og jeg har ikke noe behov for å forsvare at jeg stort sett omgås og trives sammen med folk med høyere utdanning - det handler for meg om å være på bølgelengde og å ha sammenfallende (eller i alle fall kompatible) interesser og tilnærminger til ting, det har ikke noe å gjøre med at jeg ser på folk som mer eller mindre "verdt".

Det handler naturligvis ikke så rent lite om hvem man rent faktisk kommer i kontakt med. Folk jeg har blitt kjent med i RL gjennom utdanning og jobb er bare folk med høyere utdannelse, og dem jeg har møtt via felles kjente er stort sett utelukkende også det. Av dem jeg har møtt på nettet har nesten alle som har endt opp med å bli "ordentlige" venner folk med minst like høy utdannelse som meg. Noen hederlige unntak er det absolutt, og disse illustrerer godt at det ikke er utdannelsen i og for seg som er interessant for meg, men tankesett og interesser og kompatibelt livssyn og humoristisk sans.

(Og i studietiden traff jeg for øvrig en usannsynlig mengde medstudenter som jeg overhodet ikke likte eller hadde noe til overs for eller til felles med, så det å ha høy utdannelse, eller samme utdannelse som jeg selv, er ikke engang i nærheten av å være en garanti for at man er en person jeg liker. For å si det slik: sivilingeniører (og leger, og andre) er de nærmeste til å vite at det finnes mange sivilingeniører (og leger, og ...) med mangelfullt utviklede sosiale evner. )

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Eg trives med folk som diskuterer på min måte. Det er ein selskapslek. Folk som ikkje diskuterer sånn blir irritert på måten leken foregår på, eller dei syns ikkje at det er ein hyggelig samværsmåte å diskutere saker og politikk. MEN der er unntak, for all del.

Eg har forøvrig møtt akademikarar som er ekstremt fordomsfulle ovanfor folk utan utdanning. Og når det er sagt; eg har møtt folk utan vidaregåande utdanning som har voldsomme fordommar mot folk med universitetsutdanning. Eg syns faktisk problemet går like mykje den vegen.

Signerer også Syrin.

Jeg kommer fra et sted der "ingen" tar høyere utdanning og de få som gjør det automatisk blir stemplet som at de tror de er noe. Både min bestevenninne hjemme og jeg har 6 års høyere utd, og det er aldri et positivt ord å høre om dette når vi er i hjembygda.

Mine venner har alle høy utdanning. Det er ikke derfor vi er venner, men vi er blitt kjent underveis i utdanningen gjerne og "like barn leker best". Det betyr ikke at jeg ikke hadde det gøy eller respekterte de jeg jobbet på hotell med eller møtte i andre sammenhenger. Men de ble ikke mine nærmeste venner heller. Man må kanskje dele litt syn på verden og måte å kommunisere på for å bli gode venner.

Det er alltid noen som skal klubbe det de har som gjør at de kjenner seg bedre enn andre i hodet på folk. Jeg har sjelden opplevd det fra folk med høyere utdanning. Men så får ikke jeg mindreverdighetskomplekser ved å treffe leger, forskere eller jurister. Jeg føler meg ikke DUM sammen med dem, for å si det sånn.

Jeg synes derimot mange uutdannede synes å mene at de kan tillate seg å gjøre narr av andres valg, de skryter uhemmet av hvor mye de tjener og ler av hvor lite akademikere tjener til tross for lang utdanning, osv.

[Harriet Vane]

Dwessuten synes jeg det er slitsomt å diskutere med folk som sier "Det bare er sånn. Jeg føler det."

[vimjer]

Har ikke høyere utdannelse, men har venner av alle "slag".

Det er ikke utdannelsesnivået som avgjør hvor vidt jeg har god connection med folk. Sliter vel mest med å ha igjen for omgang med folk med manglende empati og sosiale ferdigheter.

Kjenner også noen jurister som har latt utdanningen gå til hodet på seg. De er virkelig lite sjarmerende. Framstår i sin helhet som inntørka klyser.

[Hasselnøtt]

Jeg har følelsen av at det finnes alle typer folk i alle samfunnslag. Noen med høyere utdanning tror ikke folk uten utdanning kan noe som helst bare fordi de har valgt anderledes. Noen uten høyere utdanning er utrolig nedlatende overfor folk som har studert på høyskole (ellr Gud forby enda verre, universitet), fordi "de tror de er noe". Jeg blir like svett av begge deler.

Jeg jobbet lenge i et blandet miljø, blant mange fagarbeidere med yrkesskolen bak seg og mange med 3-5 års høyskoleutdanning. Det var en flott opplevelse, der jeg ikke følte at noen hadde nedlatende syn på andre, men at alle faktisk var inneforstått med at de var dønn avhengige av den andres kompetanse.

I min omgangskrets har nok de fleste høyere utdannelse, men langt fra alle. Jeg merker at det til syvende og sist ikke er det som avgjør hvor "gode diskusjonspartnere" de er. Det som avgjør er hva folk har mellom ørene, om de har noen idéer og hva de er interesserte i.