Har du sjangerallergi?

[Harriet Vane]

Jeg fikser ikke "fra-virkeligheten"-sjangeren. Ikke uten min datter, ikke uten min mor, ikke uten min mann, sommer uten Terje, Sommer med Terje...

Eksempel: (helt reellt):
"– Hvis det er sånn man blir av å elske så sterkt, er det kanskje like godt å ikke elske i det hele tatt, sa Kristin bekymret. – Da har man jo heller ikke så mye å miste.

Torgeir grep hånden hennes og så på henne med et alvor hun aldri hadde sett hos ham før.

- Du må ikke tenke slik, Kristin. For moren din føles sorgen akkurat nå som en trekantet form i hjertet hennes. Den vil gå rundt og rundt og lage mange riper og sår, men etter hvert vil trekanten blir mer avslipt og til slutt vil den bli helt rund. Da vil den lille ballen ligge i hjertet som en liten skatt, en juvel som hun aldri ville vært foruten..."



Jeg er ikke glad i kvasifilosofisk shite (Coelho osv), selvhjelpsbøker, sportsbiografier, biografier over levende norske politikere, jeg er skeptisk til lokalhistoriske verk og bygdebøker, westernbøker og bøker om KrigenTM.

Jge er glad i fantasy og sci-fi, da. Vi har alle vårt.