Invaderende nabo - hva gjør man?

[Niobe]

Invaderende eller ikke, man kommer neppe ut av sånne situasjoner uten å være ærlig. Å ikke å gå ut av eget hus eller egen bil for å unngå et økende antall naboer kan jo neppe være hensiktsmessig i lengden.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Invaderende eller ikke, man kommer neppe ut av sånne situsasjoner uten å være ærlig. Å ikke å gå ut av eget hus eller egen bil for å unngå et økende antall naboer kan jo neppe være hensiktsmessig i lengden.

Det er jeg enig i. Jeg ville startet med å si at det ikke passer, rett og slett, hver gang. Om man ikke tar et hint, kan man jo være mer direkte, men det er jo mer ubehagelig da.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Invaderende eller ikke, man kommer neppe ut av sånne situasjoner uten å være ærlig. Å ikke å gå ut av eget hus eller egen bil for å unngå et økende antall naboer kan jo neppe være hensiktsmessig i lengden.

Dei fleste av oss har nok ikkje så mange naboar vi vil unngå at det blir eit problem. Eg har berre den eine. Alle dei andre naboane mine er hyggelige og det er heilt greit å slå av ein prat når eg treff dei.
Men det er faktisk ikkje så ofte! Til tross for at eg bur i rekkehus-borettslag der vi bur ganske tett er det fleire naboar eg ikkje har sett sidan september/oktober. Og denne dama eg har prøvd å unngå har eg vel også berre møtt på nokre få gangar det siste halve året, så det er ikkje akkurat ein daglig aktivitet med falske mobilsamtaler
Men eg veit at det vil ta seg opp litt når det blir vår og sommar og alle er meir ute.

[Drømmedama]

Enig med Niobe i at du nok må si i fra så ærlig og tydelig som du kan hvis du ønsker at hun ikke forsøker å prate med deg/kontakte deg igjen. Det høres ut som om hun ikke klarer å lese de signalene selv. Ikke alle klarer det.
Jeg forstår godt at det må være vanskelig å avvise noen slik, og det er jo et bevisst valg du må ta. Du må velge å risikere å såre henne ved å avvise henne for at du skal slippe å snakke med henne mer. Eller du kan fortsette å gjemme deg.
Jeg klarer kanskje ikke helt å sette meg inn i din situasjon. Jeg har nok vært heldig, jeg tror ikke jeg har opplevd andre personer som så ubehagelige at jeg har måttet avvise dem, selv om det har vært relasjoner jeg ikke akkurat har oppmuntret til.Jeg tenker vel heller at folk er ulike og at noen sliter og bare har behov for å snakke og det koster meg så lite å låne bort litt oppmerksomhet av og til.
Hvis dette plager deg så mye at det påvirker dagene dine negativt, bør du absolutt vurdere å si ifra, det er vel mest sannsynlig ikke hensikten hennes å plage deg heller. Tror de fleste av oss ikke vil forårsake hverandre noe vondt, men noen mennesker er ikke i stand til å innse hvordan de påvirker andre med sin form.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

Enig med Niobe i at du nok må si i fra så ærlig og tydelig som du kan hvis du ønsker at hun ikke forsøker å prate med deg/kontakte deg igjen. Det høres ut som om hun ikke klarer å lese de signalene selv. Ikke alle klarer det.
Jeg forstår godt at det må være vanskelig å avvise noen slik, og det er jo et bevisst valg du må ta. Du må velge å risikere å såre henne ved å avvise henne for at du skal slippe å snakke med henne mer. Eller du kan fortsette å gjemme deg.
Jeg klarer kanskje ikke helt å sette meg inn i din situasjon. Jeg har nok vært heldig, jeg tror ikke jeg har opplevd andre personer som så ubehagelige at jeg har måttet avvise dem, selv om det har vært relasjoner jeg ikke akkurat har oppmuntret til.Jeg tenker vel heller at folk er ulike og at noen sliter og bare har behov for å snakke og det koster meg så lite å låne bort litt oppmerksomhet av og til.
Hvis dette plager deg så mye at det påvirker dagene dine negativt, bør du absolutt vurdere å si ifra, det er vel mest sannsynlig ikke hensikten hennes å plage deg heller. Tror de fleste av oss ikke vil forårsake hverandre noe vondt, men noen mennesker er ikke i stand til å innse hvordan de påvirker andre med sin form.

Takk for fint svar.

Enig, jeg må være så klar som mulig. Tror først jeg skal fokusere på det at jeg ikke klarer å gå tur med hunden min med andre. Og se hvordan hun reagerer da.

Det med at jeg stod og hørte på henne ved postkassene gjorde meg ingenting.

Det som jeg synes er litt merkelig med hele greia, er at hun etter å ikke hatt kontakt i to år, begynner å oppsøke meg, tydeligvis for å fortelle at hun sliter, har måttet søke profesjonell hjelp. Hvorfor meg, liksom? Etter to år uten kontakt? Og de 3-4 gangene jeg tilfeldigvis har møtt på henne har ett møte vært tydelig negativt, det andre helt greit, og det tredje en monolog fra hennes side om henne problemer. Og da denne monologen inntraff var hun vel i en nøytral sinnstemning.

Det er liksom så diametralt motsatt fra meg selv. Om jeg hadde slitt på samme måte kunne det ikke falt meg inn å oppsøke en person jeg har møtt 4 ganger, ikke hadde hatt noe å gjøre med på 2 år, for å fortelle at jeg hadde møtt veggen. Og i hvert fall ikke møtt opp uanmeldt på døra.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Det som jeg synes er litt merkelig med hele greia, er at hun etter å ikke hatt kontakt i to år, begynner å oppsøke meg, tydeligvis for å fortelle at hun sliter, har måttet søke profesjonell hjelp. Hvorfor meg, liksom? Etter to år uten kontakt? Og de 3-4 gangene jeg tilfeldigvis har møtt på henne har ett møte vært tydelig negativt, det andre helt greit, og det tredje en monolog fra hennes side om henne problemer. Og da denne monologen inntraff var hun vel i en nøytral sinnstemning.

:

Tenker absolutt ikke alvorlig psykiatri her jeg heller. Får litt vondt av damen ( og jeg føler meg veldig lett invadert så den følelsen forstår jeg altså). Det at hun oppsøker deg plutselig nå kan komme av noe så enkelt som at hun jobber med å utvide nettverket sitt - enten alene eller etter råd fra/i samarbeid med fks en teraput. Da kan ditt navn ha kommet opp som en potensiell person å satse på. Kanskje har hun oppfattet deg som vennlig og ikke vært bortskjemt med denslags. Når man er usikker eller uerfaren i sosiale sammenhenger ender man jo ofte opp med å frykte stillhet, snakke om seg selv og "det som måtte falle en inn". Jeg sier ikke at du har forpliktelser i forhold til damen, men jeg tenker at vi med fordel ofte kan tenke litt bedre om folk og anta at "alle har sitt". Rent konkret ville jeg vært høflig men tydelig i enkeltsituasjoner der det ikke passer.