Er de beste filmene dype?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Nei, det gjør ikke jeg heller. Det var egentlig det jeg lurte litt på. Dyp betyr i grunnen ikke noe konkret for meg i denne sammenhengen. Jeg har en oppfatning av hva andre legger i ordet i sammenheng med film/litteratur. At det er noe som foregår på et dypere nivå enn det man ser fremfor seg og at man må ha evne til å tolke.

De fleste filmer kan tolkes, selv om man oftest ikke må det for å få utbytte av dem. (I Armageddon, som jeg nevnte, er det veldig lett å se en arketypisk historie i forholdet mellom Bruce Willis-figuren, datteren hans og kjæresten hennes, både far/datter-forholdet og mentor/elev- (eller nesten far/sønn-)forholdet, men man trenger ikke bry seg om dette i det hele tatt for å glede seg over eksplosjoner og meteoritter. Og når det gjelder f.eks. skrekkfilm, synes jeg det er veldig morsomt å se på symbolbruk og på hvilke trusler som oppfattes som mest skremmende sett i forhold til kulturen generelt og det politiske klimaet, men heller ikke her er dette nødvendig for å komme i riktig popcorn-og-hyle-stemning.)

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Ja, men den handler også om krigsofre og flukt og sånt vel? Dramatisk og forferdende ramme som spicer opp kjærlighetshistorien.

Jeg ville nok sagt at krigen og krigshandlingene her er en ramme rundt de to kjærlighetshistoriene, og at det ikke er dette filmen "handler" om. Men "hva mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre" er jo en virkningsfull kontrast til kjærligheten, og er vel med på å definere og beskrive den. (Dessuten er det jo alltid fullt lov å ha ulike meninger om hva en film "egentlig" handler om. Vi ser etter ulike ting og finner dermed ulike ting.)