Ving og Thomas Cook

[007]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Er det lov å nevne at det er litt merkelig å være bekymret for ødelagt ferie som følge av at 21.000 mennesker i verden mister jobben?

Jeg har ikke vært bekymret for ødelagt ferie, vi kommer oss alltids på tur om vi vil. Nå ser det jo ut til at turen går som planlagt.

Men klart det helt innafor og normalt å være bekymret for at en planlagt ferie går fløyten? Ærlig talt, det får da være grenser for hvor mye dårlig samvittighet en skal pådytte andre? Og SELVFØLGELIG er det tragisk for alle ansatte som mister jobben, men det forandrer ikke situasjonen deres at man skal skamme seg for å være lei seg for at ens egen ferie blir avlyst.

Som sagt gjelder ikke dette meg, og det var derfor jeg humret i første innlegg. For oss er det ingen krise om det ikke blir ferie, vi har sånn sett feriert vår del i år og vel så det. Vi kunne også tapt pengene uten at det hadde merkes noe særlig.
Men for mange andre svir en avlyst tur mye mer, og mange stod i fare for å ikke få en krone i erstatning. Klart det er lov til å være lei seg for både ødelagt ferie og tapte penger, og i tillegg ha medfølelse for de som blir arbeidsledig. De fleste klarer å ha to tanker i hodet samtidig, heldigvis.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ærlig talt, det får da være grenser for hvor mye dårlig samvittighet en skal pådytte andre?

Dårlig samvittighet? Det finnes en mellomting mellom dårlig samvittighet for alt mulig og absolutt null fokus på annet enn seg selv. Nå sier jeg ikke at de som har skrevet i denne tråden er i sistnevnte kategori, men jeg synes det sier mye om oss som samfunn at det at folk ikke får reist på ferie er hovedoppslag i avis etter avis og blir snakket om i timevis på radio, folk som kanskje får ødelagt ferien sin får ekstreme mengder taletid, mens det at 21.000 mennesker mister jobben bare så vidt nevnes i bisetninger.

Jeg innrømmer at jeg hadde blitt ekstremt lei meg om min ferie gikk i vasken og det hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet for, men det at vi bare så vidt nevner alle disse menneskene, og familiene, som får livet snudd totalt på hodet, det synes jeg faktisk at vi som opplyste, samfunnsengasjerte mennesker bør reflektere litt over.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg innrømmer at jeg hadde blitt ekstremt lei meg om min ferie gikk i vasken og det hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet for, men det at vi bare så vidt nevner alle disse menneskene, og familiene, som får livet snudd totalt på hodet, det synes jeg faktisk at vi som opplyste, samfunnsengasjerte mennesker bør reflektere litt over.

Det tror jeg også de fleste gjør, selv om de kanskje satt strandet i Hellas eller så sparing og ferie gå opp i røyk.
Som sagt: de fleste kan ha to tanker i hodet samtidig.

[Bokormen]

Jeg skjønner veldig godt at folk blir skuffet over ferie (og penger?) som går i vasken. Jeg synes det er kjipt da klassen til ungen min lider av lærer med høyt fravær, selv om det helt sikkert er verre for stakkaren som helst skal tilbake i full jobb i en krevende klasse. Jeg synes det er kjedelig med kollegaer som er mye borte, selv om de sikkert har det mye verre enn de på bygget her som må jobbe masse overtid. Osv osv.


Jeg er dog enig i at det er sunt å ikke fokusere for mye på luksusproblemer.