Om statistikk og media

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Det var en lærerik oppgave å skrive.

Har du forresten lest artikkelen om Unicus? De ansetter bare folk med Asperger.

Nei! Hvor?

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nei! Hvor?

Det var en artikkel i Aftenbladet for et par år siden.

[Isolde]

Jeg kjenner flere voksne med Asperger og bare en av de er ikke i fult arbeid, men har vært i mange år. #lettforskning. Det er jo noe som vil være lettere å måle om noen år, men per i dag er det underdiagnosert og lite registrert i systemer de man vet mest om er jo de som har vansker.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Jeg kjenner flere voksne med Asperger og bare en av de er ikke i fult arbeid, men har vært i mange år. #lettforskning. Det er jo noe som vil være lettere å måle om noen år, men per i dag er det underdiagnosert og lite registrert i systemer de man vet mest om er jo de som har vansker.

Dette er også mitt inntrykk. Jeg kjenner ingen voksne, men barn og unge. Og blant de jeg kjenner, er det ingen grunn til at de ikke skulle ha en vanlig jobb.

[Isolde]

Det kan godt være du kjenner flere voksne. Men de snakker ikke om det , eller vet det ikke selv. Folk har en tendens til å åpne seg for meg på fest siden jeg har skrevet master om høytfungerende autisme/Asperger. De sier også at gjerne familie og venner/ arbeid ikke vet så mye om det.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Det kan godt være du kjenner flere voksne. Men de snakker ikke om det , eller vet det ikke selv. Folk har en tendens til å åpne seg for meg på fest siden jeg har skrevet master om høytfungerende autisme/Asperger. De sier også at gjerne familie og venner/ arbeid ikke vet så mye om det.

Ja, er klar over det. Ordla meg feil. Skulle være «blant de jeg vet om diagnosen til». Fordi jeg jobber med barn, og jeg kjenner flere ungdommer.

(Dessuten kjenner jeg flere voksne med uttalte Asperger-trekk. En hel haug i større eller mindre grad. Men det var ikke poenget mitt.)

[Harriet Vane]

Jeg er leder for en høytfungerende asperger, og at hun er i jobb er ikke NAVs fortjeneste. Jeg har opplevd at NAV har forsøkt å nedvurdere arbeidsevnen hennes og tenkt at eneste tilrettelegging er lavere stillingsprosent (=ikke huslån), ikke å heller ta pauser og ha en forventningsavklaring rundt produksjon og tempo som er tilpasset diagnosen. Jeg har også opplevd at behandlingsapparatet rundt vedkommende har forstått såpass lite av diagnosen at de først legger ord i munnen på vedkommende (ja, nå er du vel sliten/lei/trist, nå kjeder du deg osv.) for så å bruke det vedkommende blir bedt om å si til å sykeliggjøre eller be om "feil medisin". Vedkommende har jobbet her i 6 år, og vi vet at h*n ikke trenger store utfordringer, endringer eller variasjon, tvert om. Det gjør vedkommende utrygg. Men så sitter feks en eller annen psykolog og tenker at det høres nå skrekkelig kjedelig ut å skanne og registrere hele dagen, og "lærer" vedkommende at nå burde det bli mer utfordring, variasjon og heppetihepp. Hvis vi introduserer for mye nytt, bare som å bytte kontorlokale, kreves flere måneder med trygging.

Tese: At ikke nær 100 % aspergere er i jobb handler om manglende tilrettelegging og toleranse fra arbeidsgivere og misforstått sykeliggjøring og stakkarsliggjøring fra hjelpeapparatet.