Amerikansk politikk

[sindrome]

I dag hørte jeg på Daily-podcasten fra tirsdag og så har jeg sett litt på CNN etterpå. Jeg er altså så "emotional"! Podcasten tok for seg Biden-supportere og hvordan de følte det nå som han faktisk hadde blitt president. Det var en veldig fin podcast og en av dem snakker om at Demokratene valgte Dignity som sin presidentkandidat i Biden. De som blir intervjuet deler sine positive og ikke så positive følelser nå liker før innsettelsen.

Etterpå så jeg på CNN som sendte et innslag der de minnes flere av de 400 000 som har dødd av Covid-19 med bilder og snakk om hvem de var og deres historie. Det er akkurat som om den minnestunden som Biden og Harris holdt på tirsdag, den anerkjennelsen av det tapet USA opplever og den plassen som Trump nå ikke lenger opptar - har åpnet for at det er mulig å ha et ganske annet fokus og på en helt annen måte enn under Trump. Det er helt rart hvordan jeg føler at det er en stor endring, bare ett døgn inn i presidentskapet og jeg synes det sier noe om hvor toneangivende myndighetspersoner kan være.

(Jeg er såklart klar over at det er myyyye som må skje i USA og at Biden ikke bare kan være toneangivende, men man må jo begynne et sted.)