Rådgivning - studiespes vs yrkesfag

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kan du forklare den en gang til for dummies, Nenne?

Før: 40 års lønnet arbeid som opptjeningstid for full opptjening i Folketrygden. Inkludert i dette var ulønnet permisjon med barn under sju år. De 20 beste årene var grunnlaget for pensjon.

Det var også her noen tak på opptjening. De som hadde fem millioner i inntekt fikk ikke 3 millioner i pensjon, lizzom.

Det ble gjort livslønnsanalyser i dette systemet. Jeg har sett en fra Tekna som viste at for en industriarbeider og en ingeniør gikk kryssningspunktet etter fylte 60 år. Det å jobbe i læretid og være i fullt, lønnet arbeid ca. fem år tidligere enn ingeniøren, samt det å ikke ha studielån, gjorde at ingeniøren med høyere lønn, ikke nådde igjen fagarbeideren før etter mer enn 35 år i arbeidslivet.

Nå: Alle år fra 13 til 75 teller med på grunnlaget til pensjon. Ingen år er viktigere enn noen andre.

Taket for opptjening er på 7,1 G. Alt over dette betaler man svært mye skatt av, men de pengene får man ingen rettigheter av i det offentlige. (Igjen for at ikke pensjon skal bli veldig høy som i fem millioners eksemplet ovenfor.) Det er forståelig. Det som IKKE er forståelig er hvorfor ikke det skal være mulig å fylle opp pensjonskontoen i de årene man har hatt lav inntekt.

Eksempel: Som 40-åringen tjener hen 9G. 7,1G tjenes det pensjon av. Det å kunne fylt 1,9G over på ett av årene fra studietida, der inntekten kanskje var under 1G og det ikke ble tjent opp pensjon i det hele tatt, hadde gitt mening.

Da fagarbeideren var i læretid var ingeniøren-in-spe VGS-elev, med en sommerjobb om hen var heldig og kanskje en liten jobb ved siden av også. Uansett mye lavere inntekt enn lærlingen. Da fagarbeideren var ferdig og fikk full lønn var VGS-eleven blitt student og var igjen heldig om hen hadde en liten sidejobb og sommerjobber og satte seg mer og mer i gjeld.

Det å fått fylle opp de årene der med det man tjente over 7,1 G som 40-, 50- , 60-åring hadde vært rett og rimelig. Å kunne trekke fra både renter og avdrag på studielånet, slik det var før hadde vært rett og rimelig.

Og ikke bare det, men i det gamle systemet kunne man ha ulønnet permisjon med eget barn og det året fikk man litt pensjonspoeng, nok til at det telte som ett av de 40 årene for full opptjening. Nå blir dette utslagsgivende på en helt annen måte. Å fått fylt opp til full opptjening i disse periodene av pengene som er "for mye" ville vært rett og rimelig.