Har koronaen medført noe som helst positivt for deg?

[Dansma]

Egentlig ingenting....

Jobber som før, og er ute av huset hver dag.

....eller kanskje det positive i dette er at det er slutt på all den klemmingen

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Dansma, her.

....eller kanskje det positive i dette er at det er slutt på all den klemmingen

Ja, det er jeg enig i!

[Mikkeline]

Etter at jeg bestemte meg for å slutte å sure over alle ting vi har gått glipp av, så ser jeg jo at det finnes noen positive effekter, spesielt med tanke på hjemmekontor.

- Vi sparer reisetid
- Det er lett å tilpasse arbeidsoppgavene tidmessig når man ikke er låst til å være på kontoret
- Eltefritt brød med heving over natten gir nystekt brød til frokost noen dager i uken.
- Lunsjtur med hund
- Mer tilgjengleig for barna (det er også en stor ulempe, men det kan vi ta i annen tråd)
- Når det gjelder pengebruk, så fikk vi en heftig vannlekasje i fjor som absolutt ikke medførte at vi fikk noe økonomisk overskudd. I år har ledesetningen vært "det er jo pandemi - vi må støtte det lokale næringsliv", så jeg har brukt mer penger på daglig basis enn jeg trenger (mer blomster, mer sjokolade, mer champagne, dyrere dusjseper osv.....ikke noe nyttig)

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og for mange i den fasen så er det liksom ikke det store savnet med restauranter, konserter og eksotiske reiser. (I hvert fall var det ikke det for meg).

Vi har en landsby av folk som står klare til å få være barnevakter, så for oss er det definitivt et savn. Denne babyen har hatt så gode sovevaner at vi lett kunne overlatt henne til besteforeldre, tanter og onkler og dratt på restaurant og konsert om vi ville. Eksotiske reiser driver vi ikke med da.

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men samtidig oppleves det kanskje verre for besteforeldre og andre familiemedlemmer å ikke få treffe de mindre barna, siden ungene vokser og forandrer seg så fort, og man går glipp av så mye.

Ja, dette er definitivt en enorm sorg. At søsteren min bare har møtt datteren min tre ganger i løpet av det første året hennes og aldri har holdt henne. Det er nesten ikke til å holde ut, faktisk. Familien til mannen min har sett henne litt mer, men vi har utvilsomt være veldig mye mindre sammen enn vi ville vært normalt. Hele det første året hennes er liksom bare ... borte. Det er skikkelig trist.

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg er også en av dem (få?) som ikke har mer overskudd til ungene (ungdommene). Vi bor relativt trangt og oppå hverandre, ungene er nesten voksne og tar mye plass, ikke bare fysisk. Den ene er i tillegg ekstremt hormonell og har et uforutsigbart humør og mener det er jeg som er sur. Og de legger seg seint.

Kjenner meg igjen i dette. Jeg vil også heller ha lite tid med en blid unge enn mye tid med en sur og fortvilet unge. Vi hadde ganske mye tid sammen før korona, for vi er ikke en familie som har tusen baller i lufta.

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Alle barrierer knyttet til bruk av videokonferanse er nå brutt, jeg har alltid syntes det var skikkelig ubekvemt.

Ja! Sånn er det for meg også, og det er virkelig positivt.

[Bokormen]

Vi har oppdaget mange fine turstier i nærområdet! Vi har flere idylliske steder bare noen minutter hjemmefra.

Vi har satt mer pris på å kunne dra ut og gjøre normale ting.

Vi har kost oss med mindre pliktløp. Mye slekt i nærheten = et utall bursdager osv med folk vi har lite til felles med. Mer fritid.

Grunnet avlyste ferier, cuper og andre arrangementer har vi kunnet bruke litt mer penger og tid hjemme på ting som gir glede flere år framover.