Lommepenger/ukelønn

[Charlie]

17-åringen får 1000 kr / mnd, og da skal hen dekke alt selv av trening, klær, forbruk, gaver til venner til bursdager og annet, osv. Det eneste jeg dekker, er sko, fordi barnet har spesielle behov som gjør at de er dyre, og det gir også meg mulighet til å kvalitetssikre. Det jeg betaler, kan jeg bestemme over. Kjøper vanligvis ikke godteri o.l. til 17-åringen selv om hen er med i butikken, men henviser til at hen har eget budsjett som hen disponerer. Dette er regelmessig oppe fordi barnet sparer, men sier da at det er en god og viktig prioritering som har til konsekvens at hen ikke har penger. gir ikke mening for meg om prioritering bare er å skyve utgiftene over på meg.

Yngstebarnet har en arbeidsliste, og ved maks. innsats kunne nok barnet tjent det samme, men så mye gidder hen ikke å gjøre. Jeg kjøper da også lørdagsgodt, klær osv., men barnet er da belemret med mine meninger om det er nødvendig (sjelden) om hen virkelig trenger det (ditto) og at jeg sier nei (hele tiden ). Yngste ønsker seg samme frihet som eldste, og får nok det når det nærmer seg 10. kl.

Begge hjelper til hjemme, og også eldste kan få betalt, i fjor betalte vi for få malt en vegg hvor det ble skiftet kledning. Vi snakker om av og til at det de kan påregne at noen betaler dem for å gjøre, er det folk ikke har lyst til å gjøre selv, slik at de må tåle å vaske do, rense sluk og denslags. Når lønn fastsettes er det viktig for meg at lønna de får hjemme skal tilsvare det de ville fått i en jobb ute (rundt 100 kr / t er det ufaglært ungdom kan påregne her uten erfaring). Da kan man ikke tjene 50 kr her ved å gå ut med søpla, som tar 60 sek., men tar et tidsestimat basert på 100 kr/ t. Det er sånn vi tenker rundt det.