Rusreformen!

[rine]

Helge Waal har etter min mening hatt de mest oppegående meningene i rusreformedebatten, for diskusjonen har i beste fall vært noget unyansert, og preget av mye synsing i begge leire. Det er jo åpenbart at f.eks ungdom vil likestille avkriminalisering legalisering, og at økningen i den aldersgruppen vil være markant. Jeg er usigelig glad for at AP turte å være den voksne i rommet, og sa nei til rusreformen slik den framstår nå. Det må være noen annet som erstatter straffereaksjon enn en litt ullen "kommunal samtale", mener jeg. Argumentasjonen om at "straff ikke hjelper" er også litt merkelig. Er norske fengsler fulle av syttenåringer som har blitt tatt i å røyke cannabis? Ikke så vidt jeg vet. De får heller ikke bot om de blir tatt med litt hasj på seg, men tilbud om oppfølging og "pissings" i retur for påtaleunnlatelse. Waal filosoferer litt rundt straffebegrepet her:

https://psykologtidsskriftet.no/kron...c99_oqM11K9bps

"Uklare begreper og mistenkeliggjøring preger i for stor grad debatten. Først dette: Hva er kjernen i straffebegrepet? I en juridisk vinkling beskrives ofte straff som «påføring av lidelse». Denne bør være proporsjonal med den straffutløsende handlingen. Det vi bør spørre oss om, er om alle negative konsekvenser som atferdspålegg, restriksjoner og tilbaketrekking av goder beskrives godt nok som «påføring av lidelse». Så vel foreldrerollen som behandlerrollen inneholder mange slike konsekvenser. Det kan for eksempel godt oppleves som vanskelig å bli fratatt en hasjklump om man har veldig lyst på en hasjrus. I atferdsterapi er både positive og negative forsterkninger sentrale virkemidler, selv om de positive oftest er viktigere. Skoleverdenen, idrettslivet, bilkjøring, naboskapsatferd, skatteregimet og nesten alt annet har slike elementer. I stedet for ukvalifisert synsing om straffens elendighet bør vi analysere hvilke typer reaksjoner det dreier seg om. En slik analyse fører etter mitt syn til at man kan være skeptisk til full avkriminalisering uten at man med det fremmer en «uproporsjonal påføring av lidelse».

Jeg har liten respekt for de argeste tilhengerne av rusreformen, må jeg innrømme. Mange av dem er jo egentlig for legalisering, hvorfor ikke bare si at det er det man ønsker, heller enn å bruke sårbare grupper som ungdom og narkomane som alibi?
Det er disse rekreasjonsbrukere som har alt å vinne på forslaget til rusreform, og de kan for min del seile sin egen sjø- eller kanskje man heller kan si- fordufte i sin egen røyksky.