Holisme - til informasjon

[Mumriel]

Jeg har som sagt veldig lyst til å delta seriøst i denne diskusjonen, ikke bare om hva holisme er, men åndelighet og religion også. Fordi dette er tema som er angår meg veldig. Alt som følger er bare min oppfatning. Jeg er ikke skolert, det er ikke mitt fag - slik jeg vet det er for noen i denne tråden. Det er eller noe jeg på ”død og liv” ønsker å overbevise andre om. Det er mer en klargjøring for meg selv, som jeg vil dele.

Og nettopp det er viktig for meg, at jeg får lov å føle meg fram, kjenne etter hva som er sannhet for meg, at jeg får lov å ta egne erfaringer på alvor og tenke selv.

Jeg opplever at åndelighet er et grunnleggende menneskelig behov, for å forstå sitt liv i en større sammenheng. For meg er det også en bevissthet om ånd, eller en erfaring, forståelse av at alt er ånd – eller energi, bare med forkjellig nivåer av ”tetthet”. For meg er religion en overbygning på dette; menneskeskapte trossystemer, systematiske forsøk på å håndtere dette behovet for trygghet i form av en slags ”forståelese”. Jeg opplever at mye er basert på frykt og kontroll: Religioner inneholder mye politikk og kultur også. Alt blandet i en ”smørje”. Jeg er med på at alle livssyn er religioner, menneskeskapte systemer – også holisme. Men noen er mer åpne, mindre definerte, løsere i formen en andre. Tillater mer selvstendig erfaring. For meg er det viktig å få være et subjekt, og få erfare subjektivt. Hva er ellers vitsen med meg?

For meg var det for mye frykt med kristendommen, du skal frykte Gud. Synd, dom og forutsetning for frelse er sentralt. Dette med at Gud skaper noe for deretter å dømme det blir helt absurd for meg. Og at denne synden vi skal dømmes eller frelses for ikke en gang er noe vi er herre over gjør det ikke bedre. Men min manglende evne til å klare svelge dette har mye med ordene som brukes, definisjonen av begrepene og måten de forstås, formidles og praktiseres. Blir syndefallet en ”hendelse” de vi gikk lenger ut i det mer ”mørke universet” for å erfare mer, og frelse den hjelp vi trenger for å komme tilbake fra mørket, da henger det hele mer på greip for meg.

Men som sagt, dette er min personlige opplevelse av dette. Men det er nettopp viktig for meg å få lov til å erfare, føle meg fram til ”sannheten” selv. Jeg tror at i mange perspektiver er sannheten individuell.

Så til vitenskapen. For meg er det viktig å ikke begrense virkeligheten til det vitenskapen per i dag kan forklare. Nettopp fordi jeg selv erfarer ting som vitenskapen ikke kan forklare – enda. Vitenskapen vil på en måte alltid ”henge etter” virkeligheten. At noe ikke kan bevises av dagens vitenskap er ikke et bevis for at det ikke eksisterer, det betyr bare akkurat det: at vitenskapen ikke kan bevise det enda. Det behøver ikke være sant heller altså. Men vitenskapen kan ikke ”utale seg” om ting den ikke kan bevise.