Hvor i Norge er det kult å bo?

[Polyanna]

For en spennende tråd!!!

Jeg synser vilt, ut fra steder jeg har bodd, eller jobbet, eller kjenner folk som har flyttet til, og hørt deres erfaringer:

Dette blir tabloid, forenklet og synsing, ta det for det det er!


VESTLANDET:
- Jeg er glad i vestlandet, men der skal man vite at man tåler været, før man flytter dit. Noen tar det på strak arm, andre sukker litt, noen dør innvendig. Men det er så vakkert at det virkelig veier opp for mye. (Sitter og ser ut på havet fra hyttekontorvinduet mitt as we speak.)

- Bergen, vakre, særpregede byen : Her føler jeg at det er ekstremt binært når man kommer som innflytter. Enten blir det heltreff, og folk omdannes til fullblods bergensere, eller det kræsjer helt. Jeg har en FØLELSE av at i Bergen er det mer avgjørende å finne helt riktig match med hvilket område man flytter til. For det er store forskjeller på "personligheten" til områdene, og det er (eller, oppleves som, pga fjellene) som langt mellom dem. Jeg har venner som stortrives i Fana og i Fyllingsdalen og i Åsane, og felles for dem er at de "passer inn" der, hvis man kan si det sånn. Så jeg ville vært mye i byen før jeg flyttet dit (gjelder egentlig Oslo også, men jeg oppfatter ikke for eksempel Trondheim like sterkt på det). Og høre NRKs podcast om bergensere "Nåkke for seg sjøl". Den er nydelig.

- Stavanger: Selve Stavanger er jo bitteliten. Ellers opplever jeg at byen er et enormt område med jorder man har bygd eneboliger og rekkehus på. Sentrum er herlig, og har en tradisjon for et fantastisk restaurant- og uteliv. Byen og regionen er veldig preget av oljen, på godt og vondt. Det er tett mellom butikker som selger merkeklær til barn, og det flashes en del rikdom. Men den har også et internasjonalt preg som er forfriskende. Og masse spennende jobbmuligheter, og en kultur for fremoverlent entreprenørskap (som preger mye av vestlandet, egentlig).

- Småsteder langs kysten: Hvis man tenker på et helt Annet Liv, så kan man tenke på om man vil flytte til et av de blomstrende lokalmiljøene som ligger langs kysten (jeg kjenner mest Sunnhordland). Livskraftige kommuner som dunker av entreprenørskap, livskraft, brette-opp-erma-kultur, mange internasjonale innslag, og med et enormt sug etter arbeidskraft. Orker man et gammelt hus som ikke ligger midt i sentrum, så kan man også få en bolig til omtrent ingen penger. Men i små samfunn så må du omfavne "hele pakka". Man kan ikke sutre over dårlig restauranttilbud eller for lite kultur, men gå på kulturhuset når det er konsert, på det lokale teaterlaget sin årlige forestilling og engasjere seg selv i lokalmiljøet. Eller leve for seg selv, selvsagt, det kommer jo an på hva man vil. Men det jeg opplever fra kjente som har flyttet enten dit eller hjem dit, er at de som trives går "all in", forsyner seg av alt som er fantastisk (Dykking! Båtliv! Spennende jobbmuligheter! Bli med i nabolagets syklubb!), dropper ironisk distanse og tenker mindre på det de går glipp av (gjelder jo livet generelt, da).

Sunnmøre: Hvis man elsker fjell og topper og friluftsliv, så er det lite som slår Sunnmøre! Jeg opplever at de som har flyttet dit (Ålesund er det jeg kjenner), utnytter dette til fulle, og stortrives. Inntrykket mitt er at jobbmarkedet her er mer opp og ned enn det er lengre sør (her må noen gjerne slå meg i hodet med tall, dette er basert på folk jeg kjenner som har flyttet dit pga en ektefelles jobb, og der den andre har endt opp med å måtte fortsette å pendle til Oslo i årevis, eller har mistet jobben sin etter kort tid og gått lenge ledig). Ålesund er en veldig, veldig fin by, selv om de ganske aktivt har bygget ned et levende sentrum med å flytte alt av butikker til det groteske storsenteret på Moa. Det skal godt gjøres å finne et hus som IKKE har fantastisk utsikt til fjord og fjell. Jeg oppfatter byen som veldig påskrudd på design og trender, det skjer mye spennende der, for eksempel innen reklamebransjen. Det er ikke BARE fisk og båter. Jeg føler folk er åpne og lette å komme i kontakt med.

"ØSTLANDSKYSTEN"
Steder jeg ikke har erfaring fra, men egentlig misunner folk som kommer fra, er småbyer nedover Vestfold. Tønsberg og Sandefjord, for eksempel. Veldig koselige, småbyer. Veldig rimelige boligpriser. Fantastisk kyst. Overkommelig avstand til Oslo. Om ungene flytter til Oslo og etablerer seg der, så har de besteforeldre kun en kort tur unna, og sommerparadis sikret.

- GRENLAND
Her kommer man lengre fra Oslo, så man mister den "kun er kort togtur unna", men jeg syns Grenland er mystisk undervurdert, og ikke minst, underpriset! Kystmuligheter, livskraftig næringsliv, solide ingeniørinnslag (what's not to like! )

Skal jeg syns mer? Dette er gøy!

(Jeg fikk ikke lov til å legge inn så mange smileyer jeg ville, så strø ut mentale hjerter her - jeg har bare skrevet om steder jeg liker!)