Tenåring som ikke vil hjelpe til ...

Jessica · 25-08-07, 14:20

Jeg har to tenåringer i huset nå. Det er jente på 15 år og gutt på 13 år. De går i 8.klasse og 10.klasse.

Min sønn på 13 år har alltid vært hjelpsom hjemme. Han er lett å be og stort sett gjør han det han får beskjed om. Dersom han sier at det kan jeg ikke så er det greit. Det er fordi han er lett å be vanligvis.

Så har vi frøkna på 15 år. Hun roter noe helt forferdelig på rommet sitt. Det ligger klær, godteripapir, tomme (brukte glass), matrester osv. Rommet er bare helt forferdelig. Hun er totalt annerledes enn hva jeg var da jeg var i den alderen. Men det er ikke poenget.

Jeg mener at når man er blitt såpass stor så må man bidra med å hjelpe til litt hjemme. Vi har hatt en plan. Der har det stått oppgaver som de har kunnet gjøre og vi har blitt enig med dem om at de skal gjøre minst tre ting fra den planene i uka. Rydding av rom går utenom. Det er noe de gjør for egen del. Min sønn på 13 år har vært flink å gjøre det han skal, mens storesøster som nå er 15 år har nesten aldri gjort det hun skal. Dette blir veldig skjevt og jeg syns ikke dette er riktig mot lillebror. Hun legger også fra seg og roter overalt i huset. Jeg kan rydde stuebordet om kvelden og om morgenen etter hun har gått til skolen ligger sure sokker, klær, skolebøker og søppel fra skolesekken på bordet. Dette skjer daglig og jeg blir skikkelig frustrert. Jeg har fortalt henne hvor ting skal ligge, men det er som å prate til døve ører. Jeg kan litt om begrepet "positiv forsterkning" og burde sikkert ha klart for meg hva jeg skulle gjøre. Jeg prøver å skryte masse når hun har gjort noe og vet at jeg må se de små positive skritt, men det er neimen ikke lett...til tider.

Jenta vår er ei flott jente og vi får mye skryt om hvor flott og god ei jente hun er. Hjemme er hun en furie....når vi blander oss inn i hennes liv. Hun mener at vi skal la henne i fred og hun skal gjøre som hun vil. Jeg har sagt at hun bor ikke på noe hotell og her må hun også bidra til fellesskapet. Jeg hatt oppbyggende samtaler med henne om dette og vi har blitt enig om at hun skal hjelpe til. MEN når det kommer til stykket så skjer det ingenting. Hun skal ha skryt for at hun har gjort bittelitt denne uka og jeg har vært flink å skryte av henne.

Er det bare vi som har det sånn? Hva gjør dere for å få tenåringene til å bidra til fellesskapet? Vi må jo kunne forvente det eller? Jeg mener ikke at hun skal være hushjelp her, men hun skal kunne ta LITT ansvar. Samtidig så er jeg så lei av å krangle. Mannen min og jeg er skikkelig frustrerte over dette og føler vi stanger hodet i veggen og det blir så surt hjemme. Sånn vil vi ikke ha det.

Hun kan også være skikkelig slem mot lillesøster på 7 år. Det tror jeg bunner i misunnelse og sjalusi.

25-08-07, 14:20	#1
Jessica Pauset Medlem siden: Sep 2006 Hvor: for mye skog her... vil ut mot havet Innlegg: 6.122 Blogginnlegg: 361	Tenåring som ikke vil hjelpe til ... Jeg har to tenåringer i huset nå. Det er jente på 15 år og gutt på 13 år. De går i 8.klasse og 10.klasse. Min sønn på 13 år har alltid vært hjelpsom hjemme. Han er lett å be og stort sett gjør han det han får beskjed om. Dersom han sier at det kan jeg ikke så er det greit. Det er fordi han er lett å be vanligvis. Så har vi frøkna på 15 år. Hun roter noe helt forferdelig på rommet sitt. Det ligger klær, godteripapir, tomme (brukte glass), matrester osv. Rommet er bare helt forferdelig. Hun er totalt annerledes enn hva jeg var da jeg var i den alderen. Men det er ikke poenget. Jeg mener at når man er blitt såpass stor så må man bidra med å hjelpe til litt hjemme. Vi har hatt en plan. Der har det stått oppgaver som de har kunnet gjøre og vi har blitt enig med dem om at de skal gjøre minst tre ting fra den planene i uka. Rydding av rom går utenom. Det er noe de gjør for egen del. Min sønn på 13 år har vært flink å gjøre det han skal, mens storesøster som nå er 15 år har nesten aldri gjort det hun skal. Dette blir veldig skjevt og jeg syns ikke dette er riktig mot lillebror. Hun legger også fra seg og roter overalt i huset. Jeg kan rydde stuebordet om kvelden og om morgenen etter hun har gått til skolen ligger sure sokker, klær, skolebøker og søppel fra skolesekken på bordet. Dette skjer daglig og jeg blir skikkelig frustrert. Jeg har fortalt henne hvor ting skal ligge, men det er som å prate til døve ører. Jeg kan litt om begrepet "positiv forsterkning" og burde sikkert ha klart for meg hva jeg skulle gjøre. Jeg prøver å skryte masse når hun har gjort noe og vet at jeg må se de små positive skritt, men det er neimen ikke lett...til tider. Jenta vår er ei flott jente og vi får mye skryt om hvor flott og god ei jente hun er. Hjemme er hun en furie....når vi blander oss inn i hennes liv. Hun mener at vi skal la henne i fred og hun skal gjøre som hun vil. Jeg har sagt at hun bor ikke på noe hotell og her må hun også bidra til fellesskapet. Jeg hatt oppbyggende samtaler med henne om dette og vi har blitt enig om at hun skal hjelpe til. MEN når det kommer til stykket så skjer det ingenting. Hun skal ha skryt for at hun har gjort bittelitt denne uka og jeg har vært flink å skryte av henne. Er det bare vi som har det sånn? Hva gjør dere for å få tenåringene til å bidra til fellesskapet? Vi må jo kunne forvente det eller? Jeg mener ikke at hun skal være hushjelp her, men hun skal kunne ta LITT ansvar. Samtidig så er jeg så lei av å krangle. Mannen min og jeg er skikkelig frustrerte over dette og føler vi stanger hodet i veggen og det blir så surt hjemme. Sånn vil vi ikke ha det. Hun kan også være skikkelig slem mot lillesøster på 7 år. Det tror jeg bunner i misunnelse og sjalusi.