Hvordan slutter bordsangen «Gutter og jenter»?

[Inagh]

Hva jeg har gått glipp av, som ikke fikk lov å gå på søndagsskole.

Pelen -

Vi bruker matsang/ormen den lange/putt inn annet fengende vers til med tegn, a) for å roe ned 14 skrubbsultne, småtrøtte krapyl på 1-3 år, som tror de dør om de ikke får skiva umiddelbart, og b) for å snike inn tegn i hverdagen.

I barnehagen hvor jeg jobber bruker vi bevisst tegn i mange situasjoner, overfor alle barna, da vi har både barn med spesielle behov, og vi har barn som ikke kan et ord norsk når de begynner siste året før de skal i skole. Tegn er uvurderlig også for de aller minste som ennå ikke kan snakke.

Et av barna mine,1,5 pr, satt en dag ved matbordet og brølte av sine lungers fulle kraft, og det barnet kan brøle. Dette var rett før leggetid. Jeg strøyk barnet over kjaka'n og sa noe ala "du er sliten nå?"

Barnet så meg rett inn i øynene, slutta å brøle, og i rask rekkefølge kom tegnene for ferdig, spise, sove!

Jeg elsker tegn! I stedet for å sitte og brøle og håpe at en av disse digre menneskene, som normalt sett er stokk dumme og gir beskjed om å holde opp å bråke, kunne nå barnet, uten et ord få sagt nøyaktig hva hen var frustrert over.

Da vi begynte jobbe med tegn, gjorde husets spesialpedagog et eksperiment med oss. En av medarbeiderne våre er polsk. A satt på en stol og fikk utlevert lapper med setninger hun skulle si på polsk, så skulle vi gjette hva hun sa. A snakket polsk, vi andre skjønte ikke et pøkk. Deretter sa A nøyaktig samme polske setning med tegn til. Aha! Dermed skjønte vi alle umiddelbart at nå skulle vi spise, nå skulle vi kle på oss osv. Uvurderlig hjelpemiddel! :tegnmisjonær: