Lønnsoppgjøret 2023

[Floksa]

Jeg er litt forvirra?
Lavere kjøpekraft er det som må til for å bremse renta og prisstigningen (om jeg har forstått Norges Bank rett?)
Lavere kjøpekraft må i praksis betyr lønnsnedgang for de aller fleste?
Men slik jeg forstår kravene i årets lønnsoppgjør så forventes det et svært godt oppgjør med reel økt kjøpekraft?
Er det noe jeg ikke har forstått?
Hvem skal få redusert kjøpekraft, og dermed bidra til at renta og prisene ikke fortsette å stige om alle skal ha en lønnsvekst som både dekker økte kostnader og gir økt kjøpekraft?

[Fersken]

Her står det litt om bakgrunnen:
https://frifagbevegelse.no/nyheter/l...988.ac2c1f469f

Slik jeg forstår det, så er det hvordan tilleggene skal gis og ikke fokus på lavtlønnete som er årsaken. Ikke selve rammen ble tilbudt.

[Teflona]

«Kommuneansatte fikk en lønnsvekst på 3,7 prosent, mens prisen på varer og tjenester økte med 5,8 prosent.» Lærere som meg fikk 2,2 i 2022, kanskje vi er mange nok til å holde prisveksten nede? Jeg ler, mest fordi jeg har gitt opp å tro på noe annet enn kraftig nedgang også i år.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Lavere kjøpekraft er det som må til for å bremse renta og prisstigningen (om jeg har forstått Norges Bank rett?)
Lavere kjøpekraft må i praksis betyr lønnsnedgang for de aller fleste?

Dette er vel ikke den eneste faktoren oppe i det hele. Er det ikke også slik at mange har hatt litt ekstra stor buffer fordi man på grunn av korona ikke har brukt så mye penger som man ellers ville? Slik at det fremdeles er mange som bruker mer enn de faktisk tjener, selv om prisene går opp?

Ganske mange arbeidstakere har hatt en reell lønnsnedgang over flere år. For eksempel var det i min bedrift en lønnsøkningen på 0 % i et av korona-årene. Hvis det har vært slik i mange bedrifter, så gjør jo dette at "vanlige" folk har mistet kjøpekraft flere ganger de siste årene. Det blir man selvsagt litt lei av.

I år er det jo kun rene penger som diskuteres. Hvis ikke det var tilfellet, så kunne jeg tenke meg at man begynte å diskutere om det er greit med skyhøye lederlønninger, eller om det burde settes inn tiltak og gjøre et eller annet. Hentet fra denne artikkelen:

Sitat:

Til kritikken rundt lederlønninger, svarer Melsom i NHO at NHOs representantskap har vært opptatt av dette over tid.

– Representantskapet har understreket signaleffekten av at ledere og funksjonærer faktisk får en lønnsutvikling i tråd med bedriftenes øvrige ansatte.

Kanskje lederne kunne få samme lønn - i kroner, altså - som en gjennomsnittlig arbeider?

[Lille meg]

Et annet innspill angående lederlønninger:

Sitat:

LO-lederen pekte også på økningen i bonuser og lederlønninger under pressekonferansen:

- Jeg vil gjerne legge til at den lederlønnsveksten og den bonusbonanzaen vi har sett det siste året på ingen måte har gjort dette oppgjøret enklere. Eierne og lederne har demonstrert en mangel på magemål som representerer et klart brudd på den norske modellen. De er rett og slett nødt til å ta seg kraftig sammen, for dette vil arbeidsfolk i Norge ikke finne seg i. 

Det er også en grunn til at streikeviljen er stor i LO i dag, avsluttet Peggy Hessen Følsvik.

Jeg kan ta noen flere år med reell lønnsnedgang om de lavest lønnede kan komme mer opp. (Jeg er ikke leder, da, så det er ekstra lett for meg å si. )

[Blondie]

Det er ikke ramma som er problemet, men tillegget til lavtlønte. Det er store grupper som har fått lavere kjøpekraft i mange, mange år og dette må justeres.

Opprinnelig lagt inn av Lille meg

Er det ikke også slik at mange har hatt litt ekstra stor buffer fordi man på grunn av korona ikke har brukt så mye penger som man ellers ville? Slik at det fremdeles er mange som bruker mer enn de faktisk tjener, selv om prisene går opp?

Dette hører jeg stadig som argument, men jeg kjenner svært få som kjenner seg igjen i dette. Hvem er det som har spart så mye penger i pandemien, egentlig?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Dette hører jeg stadig som argument, men jeg kjenner svært få som kjenner seg igjen i dette. Hvem er det som har spart så mye penger i pandemien, egentlig?

Nøyaktig hvem det er som har spart penger, sier ikke statistikken noe om, men SSB antyder i alle fall at norske husholdninger har spart en del:

Sitat:

Norske husholdninger har økt sine oppsparte midler siden pandemien kom til Norge i 2020. Flere har også begynt å investere i aksjer og husholdningene har økt sin sparing i aksjer og aksjefond. Dette har skjedd til tross for at det har vært lite lønnsomt med sparing i form av innskudd og til tross for usikre økonomiske tider.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Dette hører jeg stadig som argument, men jeg kjenner svært få som kjenner seg igjen i dette. Hvem er det som har spart så mye penger i pandemien, egentlig?

Mannen min og jeg sparte store summer i pandemien. Vi bruker normalt sett mye penger på å reise og spise på restaurant, og dette gjorde vi ikke på halvannet år. Ikke hadde vi utgifter til kollektivtransport heller.

Nå forsøker vi etter beste evne å støtte opp om gode restauranter. Om vi da støtter dem eller bidrar til prisvekst, kan visst diskuteres.

Både jeg og mannen skulle hatt reallønnsnedgang i flere år nå, men vi ligger på et inntektsnivå som gjør at det ikke får store konsekvenser for vårt daglige forbruk på kort sikt.

[Gaia]

Problemet er vel at det er uenighet om tillegget skal tas ut sentralt eller gjennom lokale oppgjør. Faren ved å overføre større deler av oppgjøret til lokale oppgjør er at lavtlønnede ofte har dårlige forhandlingskort lokalt, slik at det ikke nødvendigvis er de som trenger det mest som får tillegg.

Det er utrolig viktig å stille seg selv spørsmålet; hvor mye er det rimelig at folk sitter igjen med etter at alt av nødvendige utgifter er betalt. Og at det både må og skal være mulig å leve på ufaglært lønn uten å bare så vidt klare seg fra lønning til lønning, dersom man har et "normalt" forbruk (dvs. utgifter som ligger innenfor SIFOs referansebudsjett).

Det er en enorm forskjell på om reallønnsnedgang fører til at man kan spare litt mindre hver måned, eller om det betyr at du ikke har råd til å kjøpe melk og brød den siste uken før neste lønning...

[Røverdatter]

Både forbruk- og fornøyelsesbudsjett ble mye lavere i koronatiden siden tilbud forsvant eller ble kraftig redusert. Vil tro det er mange som sparte på det. Ingen storby-weekends, knapt nok hytteturer, ingen lørdagslunsj med venninner, veldig lite sosial omgang, ingen konserter eller forestillinger, veldig redusert antall utenlandsferier.

Så de som ikke kjøpte drivhus, hytte eller båt må jo ha spart litt på det nye hjemme-livet sitt.

[Gaia]

Jeg kan vel melde meg som en som sparte ganske mye i pandemien. Det var en del utgifter som forsvant, som tilhørte regningskontoen vår, som ikke kom inn igjen i budsjettet etter verden åpnet igjen.

Begge barna gikk fra 3-4 fritidsaktiviteter til én fritidsaktivitet i uka. Det var ganske store summer som gikk ut til det. Siden vi har hatt fast trekk til kontoen, så betød det at de økte strømutgiftene ble dekket av en ganske betydelig buffer. Det er først nå denne bufferen er brukt opp, og jeg har måttet rekalkulere hva det er vi faktisk har i månedlige utgifter og øke trekket til regningskontoen. Jeg har da tatt ut deler av de økte utgiftene ved å si opp abonnementer og strømmetjenester som ikke blir brukt så mye. Det er det ikke alle som har muligheten til.

Jeg kjenner også folk som har en egen konto lånet trekkes fra, hvor de har satt inn en del mer enn det lånet koster hver måned, som opplever at bufferen på denne kontoen er brukt opp. Det betyr at det først er nå renteøkningen har ført til at de må betale mer enn de har pleid å gjøre hver måned.

Vi brukte masse penger på take-away under pandemien, da. Det gjør vi ikke lenger, så det er en ganske stor besparelse.

[Blondie]

Ja, ok, da vet jeg om to. Store summer på reiser og restauranter er ikke vanlig for meg eller andre jeg kjenner.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Problemet er vel at det er uenighet om tillegget skal tas ut sentralt eller gjennom lokale oppgjør. Faren ved å overføre større deler av oppgjøret til lokale oppgjør er at lavtlønnede ofte har dårlige forhandlingskort lokalt, slik at det ikke nødvendigvis er de som trenger det mest som får tillegg.

Det er utrolig viktig å stille seg selv spørsmålet; hvor mye er det rimelig at folk sitter igjen med etter at alt av nødvendige utgifter er betalt. Og at det både må og skal være mulig å leve på ufaglært lønn uten å bare så vidt klare seg fra lønning til lønning, dersom man har et "normalt" forbruk (dvs. utgifter som ligger innenfor SIFOs referansebudsjett).

Det er en enorm forskjell på om reallønnsnedgang fører til at man kan spare litt mindre hver måned, eller om det betyr at du ikke har råd til å kjøpe melk og brød den siste uken før neste lønning...

Problemet her er vel at det er nettopp det vi skal styre mot? At de lavtlønnede virkelig kommer til å slite, det er vel dessverre en nødvendighet for å få ned forbruket hos middelklassen? Det SKAL bli skikkelig, skikkelig trangt og det må nødvendigvis ramme de som har minst, hardest.
Så kanskje ramma skulle vært omfordelt? At det kun var de lavtlønnede som fikk reel lønnsoppgang mens resten må finne seg i å gå ned i lønn?

[Polyanna]

Sparingen ble mer enn doblet under koronaen. I følge ekspertene er det 16% av befolkningen som ikke har mulighet til å spare.

Men jeg klarer ikke å finne ut hvor mange det var som sparte mer, bare totaltallene.

[meisje]

Utgiftene gikk kraftig ned pga redusert reiseaktivitet og billigere fritidsaktiviteter pga redusert tilbud under koronaen. Men for meg personlig, ble det jeg sparte, veid opp av rimelig høye engangsutgifter jeg hadde.
Den situasjonen vi hadde tidligere med oppbygging av buffer på regningskontoen gjelder fortsatt, men oppbyggingen går ikke like raskt. Men antall fritidsaktiviteter er kraftig redusert for oss. Fra 4 dyre aktivteter til kun 1 (der er nok totalbeløpet blitt økt på den ene vi fortsatt har, men summen er likevel mye lavere totalt sett). I tillegg til økte renteutgifter, så har vi spinket og spart på strømregningen etter beste evne. Og vi handler mindre mat fordi vi er gått ned til 3 medlemmer i husstanden (der sparer vi mye mer enn jeg hadde forventet) sånn at matposten faktisk er blitt redusert til tross for høyere priser. Jeg storhandlet når jeg var i Sverige før påske, og ukehandlet denne uken for 1000 kr (!). Den effekten vil nok vare en periode fremover.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Ja, ok, da vet jeg om to. Store summer på reiser og restauranter er ikke vanlig for meg eller andre jeg kjenner.

Vi sparte heller ikke akkurat mye på pandemien. (Men brukte desto mer mer hage og drivhus og sånt.)

[løve70]

Kan ikke si at vi sparte noe under koronaen. Det gikk mer penger til take-away, vin, snop ++ Og utgiftene til hytter var jo de samme selv om de ble mindre brukt. Samme med fritidsaktiviteter.

[Fersken]

Podkastanbefaling Rørsla - Hva handler streiken om

[Lhi-My]

For at korona skulle fungere som sparing, måtte man jo nødvendigvis ha hatt et temmelig høyt forbruk på det som for svært mange er ren luksus før korona. Take away, restaurantbesøk, storbyweekender, konserter og utenlandsferier er jo noe kun de med god råd kan bruke penger på. De kan gjerne leve litt på sine oppsparte midler nå, alternativt fortsette å kutte litt luksusforbruk, så kan de som virkelig trenger lønnsvekst få det. Trygdede og de virkelig lavtlønnede burde få et realt lønnshopp. De andre kan gjerne ha reallønnsnedgang. Vi er nødt til å gjøre noe med forskjellene.

[Malama]

For noen av oss sparte vi mer under pandemien fordi rentene gikk sånn ned? Lånet ble billigere og billigere om jeg ikke husker feil? Det går rett motsatt vei nå.

Så hadde vi ikke store utgifter til reise og uteliv før heller, men ungenes korps stevne mm ble jo utsatt (så hei hurra, i år blir det!) og sånne ting. Vi gikk ikke i svømmehallen en lang periode, og har knapt begynt igjen (utenom et svømmekurs som for tiden trekkes månedlig avgift for.) vi satt på hjemmekontor, som betyr at mannen ikke kjøpte mat i kantina. Og ingen av oss kjørte mye bil, en tank diesel varte lenger da ja.

Ikke kjøpte vi drivhus eller hytte heller. Vi kjøpte telt da, like før pandemien slo til (sensommeren 2019)og har ferier med det så har brukt litt penger på campingstuff. Men har brukt mer penger det siste året med diesel, bompenger, strøm, renter, matpriser og økt aktivitetsnivå for ungene. En vårdisco her, en labbedans der, en turn-turnering, fotballcup. Kiosk og kjøring og inngangspenger og whatnot.

Men ja, vi kan tåle en reeallønnsnedgang, så kan de som tjener mindre få mer. For vi har nok til at det går rundt likevel. Grunnet en nøktern livsstil, grei lønn, og en buffer som vokste under pandemien, det er jeg rimelig sikker på.