Kvinne, 50+

[Tjorven]

Jeg blir veldig overrasket over hvor lenge man skal tilrettelegge for utflyttede unger. Jeg er kanskje i overkant pragmatisk anlagt, men min tanke er at det skal være plass til ungene også etter at de har flyttet ut, men at leiligheten tilpasses til de som faktisk bor der.

For egen del så solgte mamma eneboligen og flyttet inn i leilighet midt i studietida mi. Der var det bare ett gjesterom, men hvis både jeg og broder'n var hjemme samtidig så ble det ryddet plass til en utslagsseng i boden. Ingen av oss tenkte noe over at det var dumt. Mamma trengte ikke et svært hus for de få dagene i året det var snakk om.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg blir veldig overrasket over hvor lenge man skal tilrettelegge for utflyttede unger.

Men det er jo et tegn i tiden. Voksne unger henger jo sammen foreldrene sine hele tiden. Jeg klarer bare å sammenligne med min egen tid som ung voksen, og synes denne symbiosen er veldig rar.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men det er jo et tegn i tiden. Voksne unger henger jo sammen foreldrene sine hele tiden. Jeg klarer bare å sammenligne med min egen tid som ung voksen, og synes denne symbiosen er veldig rar.

Eh ... gjør de? Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i dette. Jeg ser knapt ungene selv om de fremdeles bor hjemme. At jeg skal være masse sammen med dem etter at de er flyttet ut høres veldig snodig ut.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Eh ... gjør de? Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i dette. Jeg ser knapt ungene selv om de fremdeles bor hjemme. At jeg skal være masse sammen med dem etter at de er flyttet ut høres veldig snodig ut.

De som er i 20-årene nå, er mye mer sammen med foreldrene sine enn det som var vanlig da jeg var i 20-årene. F.eks. var det ingen som var med foreldrene sine på ferie etter vgs. mens det nå er veldig vanlig med familieferier til og med etter at det er kommet en tredje generasjon.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

De som er i 20-årene nå, er mye mer sammen med foreldrene sine enn det som var vanlig da jeg var i 20-årene. F.eks. var det ingen som var med foreldrene sine på ferie etter vgs. mens det nå er veldig vanlig med familieferier til og med etter at det er kommet en tredje generasjon.

Det har kanskje også noe med økonomi å gjøre? At dagens voksenforeldre har bedre økonomi enn det en hadde før? Ferie med mor og far er jo ofte litt billigere pga spons?

Mellomste (24) og yngste (20) skal være med oss til Spania i sommer, mor og far betaler reise og opphold. De skulle være med i 2020, men siden pandemien slo en strek over de planene blir det i år i stedet for.

Våre unger liker å være sammen med oss, men de henger absolutt ikke med oss hele tiden. Eldste (29) og samboer er hjemme eller med oss på fjellet i underkant av en helg i måneden, det samme er mellomste (24). Yngste bor hjemme, men jeg ser for meg at hun kommer til å gjøre som de eldste når hun flytter i august.
Planen til meg og mannen er å prøve å samkjøre kidza sånn at vi har fult hus en helg i ny og ne og ellers er kun oss. Vi foreldre har ikke behov for å se dem oftere enn det vi gjør.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Våre unger liker å være sammen med oss, men de henger absolutt ikke med oss hele tiden. Eldste (29) og samboer er hjemme eller med oss på fjellet i underkant av en helg i måneden, det samme er mellomste (24). Yngste bor hjemme, men jeg ser for meg at hun kommer til å gjøre som de eldste når hun flytter i august.

Å tilbringe en helg i måneden hjemme eller på hytta til noen er veldig ofte i min bok, dersom man skal gjøre det med familie på begge sider, og kanskje har skilte foreldre, er det jo ikke så mange helger igjen. Det er ikke nødvendigvis negativt, men det understreker det jeg skrev tidligere.

Jeg ser jo for meg at jeg gjerne vil lage adventskalender og reise på ferie med ungene mine lenge etter at de har flyttet ut, men samtidig er det helt uaktuelt å være en hel helg hos svigerforeldrene mine hver måned. Vi var det da Lillesøster var nyfødt, en kombinasjon av pandemi og ingen sosial omgang ellers og at de synes det var veldig stas å ha fått et lite barnebarn. Nå er vi veldig glade for at Lillesøster kan være der alene og at vi samles til storfamiliemiddag når vi henter henne. Før Lillesøster ble født kunne det gå flere måneder uten at vi traff svigerforeldrene mine. Min familie bor langt unna, og inneholder ingen familie, så det blir automatisk annerledes.

[LilleT]

Vi bor relativt trangt, og alle våre tre opplevde at vi kapret rommene deres kjapt da de flyttet ut. Jeg håper og tror de ikke har fått traumer av det. Vi har alltid gitt utrykk for at vi synes det er hyggelig når de kommer hjem. Utfordringen vår er at vi ikke har plass til dem alle tre på en gang etter at det kom kjærester inn i bildet og som skal være med. Det synes jeg er trist, men samtidig føles det helt feil å kjøpe større hus for å kunne huse alle noen få netter i året.

Det vil nok hjelpe litt på plassen når barna forhåpentligvis får ryddet, flyttet og kvittet seg med alle de tingene de fortsatt oppbevarer hos oss. Ettersom vi i prinsippet ikke har noen lagringsplass, har vi kasser med eiendelene deres stående i flere rom.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men det er jo et tegn i tiden. Voksne unger henger jo sammen foreldrene sine hele tiden. Jeg klarer bare å sammenligne med min egen tid som ung voksen, og synes denne symbiosen er veldig rar.

Ja, jeg synes også det. Jeg flyttet ut før jeg var 19 og hadde bare kontakt med foreldre en og annen helg og i ferier i årene der jeg var student. At det jevnt over er hyppigere kontakt mellom generasjonene nå, henger nok litt sammen med at det er lettere å "følge" hverandre og å kommunisere om planer, hva man tenker og hvor man er enn det var på nittitallet. Jeg ser ikke for meg at jeg ville ha reist på ferie med foreldrene mine som tjueåring, da. Mine barn var med på ferie siste gang da de var 17-18 år, tror jeg, men vi har ikke nektet dem å være med siden den gang, bare ikke tilrettelagt så veldig.

Begge har flyttet ut, den ene er litt av og på, og innom ofte, den andre ser vi sjeldnere, og pr. i dag står rommene slik de var. Vi har ikke hatt behov for plassen, men er åpne for å ta rommene i bruk selv om behovet for et treningsrom skulle dukke opp. Ellers er det greit å pushe 50. Jeg har nok å henge fingrene i, og er lite på internettet utenom jobb, det gjelder også FP. Antar at dere har savnet meg.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg blir veldig overrasket over hvor lenge man skal tilrettelegge for utflyttede unger. Jeg er kanskje i overkant pragmatisk anlagt, men min tanke er at det skal være plass til ungene også etter at de har flyttet ut, men at leiligheten tilpasses til de som faktisk bor der.

Jeg opplever at det er det de fleste i tråden sier da.

Foreldrene mine ble skilt da jeg var 27, så barndomshjemmet ble solgt da.

[Blå]

Jeg er selvsagt enig i at i dersom man har dårlig plass så tilpasser man så raskt man kan.

Her har vi hatt dårlig plass så lenge vi hadde barn boende hjemme, men nå når vi bare er oss to voksne så har vi god plass og da har vi ingen grunn til å gjøre om deres soverom til noe annet. Vi benytter dem, som sagt, til gjesterom i den grad vi har behov for det. Men gjester som skal sove der må finne seg i at de er innredet slik jentene hadde det, og at deres ting fremdeles er der.

Jeg kjenner meg også igjen i at det ser ut som om unge voksne i større grad nå regner med at de er en del av foreldrenes liv også etter at de har flyttet hjemmefra. Mine foreldre reiste nok mye mindre på ferie enn vi gjør, men det var ingen av oss som regnet med at jeg skulle reise med dem etter at jeg begynte på videregående. Mine jenter har fremdeles i hvert fall til en viss grad lyst til det. Og det synes jeg er hyggelig, samtidig som jeg mener at mannen og jeg nå, etter 22 år der deres behov har vært det viktigste, har lov til å prioritere oss selv, både på tid og penger. Også fordi vi har tenkt å være veldig på tilbudssiden når vi eventuelt får barnebarn.

Men, vi har jo vært en generasjon som har prioritert våre barn mye mer enn våre foreldre, både på tid og penger. Så jeg synes ikke det er rart at de har ett tettere forhold til oss. Så får vi heller bare lære oss når vi skal prioritere oss selv og kanskje gi dem ett lite dytt på selvstendighet.