Fine du / vakre du

[Toffskij]

Denne bruken av du/deg er vel en slags vokativ (tiltaleform), på linje med Kari! Petter! Du! Du Petter! Du Kari! Men det er også et tilfelle av et adjektiv som modifiserer et personlig pronomen, som er ganske uvanlig, så det er også karakteriserende – hvis man sier «snille deg!» eller «snille du!», kan man parafrasere det som «du er snill» (jf. også «Snilling!», «Søtnosen!» osv.). Jeg tenker at vokativfunksjonen trekker mot subjektsform mens den komprimerte karakteriseringen trekker mot objektsform (når det blir objektsform i norsk er et fascinerende langt lerret å bleke).

TLDR: Det er urimelig å betegne «snille du» som ugrammatisk og «snille deg» som grammatisk, dette er ikke som «ei litta drink» og lignende, som er bevisst ugrammatisk (men kjempegøy, synes jeg).