Hvem er disse folkene som driver prisveksten?

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Om det han skrev stemmer er jeg usikker på; men noe av det gjør nok.

Han kommer jo med noen helt absurde forslag til løsninger, og påstår å vite hvorfor dette skjer, og er bare en mann med en mening, som har skrevet en kronikk. Én ting er jo at vi her inne diskuterer uten å være fagfolk, men å trekke inn kronikker fra random strangers kan jo gi inntrykk av å være faglig backing for sin egen synsing, og det blir litt uheldig, synes jeg.

[Tjorven]

Pepper Lemon: Du må gjerne komme med forslag til hvem jeg skal lese for å oppdatere meg. Jeg er jo utdannet økonom, men det er nå så lenge siden jeg jobbet med noe som kunne ligne på dette at jeg føler meg litt i villrede. Og jeg vil gjerne forstå.

Jeg er vel forøvrig av de som ikke har lagt om vanene mine nevneverdig på tross av prisveksten. Jeg sukker over at maten har blitt dyrere, men kjøper stort sett det samme som før. Men det spares mindre.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Jeg vet i alle fall om et svært nært familiemedlem med svært høy inntekt som lever som før. Det finnes mange av dem i Oslo er jeg sikker på, mange i samme bransje som ham.

Hvis man har nærmest ubegrenset med midler, vil man selvsagt ikke merke noe særlig. Vil forøvrig påpeke at Oslo er en svært sammensatt by, og tror ikke det er flere her som lever som før enn andre steder. Tvertimot vil jeg tenke, for på steder med lavere boligpriser svir renteøkningen mindre.

[Isprinsessen]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/...r-bare-en-gang

Leste den, avdragsfrihet på lån og reiser til Syden. Hva skal de gjøre når avdragsfrihet-perioden brukt opp? Refinansiere i annen bank for å få ny periode?
Jeg er muligens strengt oppdratt, men å ha avdragsfrihet og så reise til Syden er som å banne i kirka

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Jeg tenker det er bedre å lese fagfolk. Det finnes mange synsere, og det der synes jeg høres ut som en typisk kantinemonolog.

Takk! Jeg syntes det var pussig og ikke særlig beskrivende eller konstruktivt, men jeg er jo ikke økonom.

Jeg synes for øvrig det er fascinerende, for å kalle det det, med det vanvittig høye forbruket vi har hatt i dette landet. Og som tydeligvis i hvert fall i noen grad fortsetter. Vi har sittet og sett på hverandre hjemme hos meg og ristet på hodet over alle dyre bilkjøp og hyttekjøp og ferieleilighet i Spania-kjøp i årevis nå. Vi har gode lønninger, men har aldri kastet oss på den galoppen. Jeg har liksom hele tiden vært klar for 7 % rente i hodet mitt og har spart og betalt lån deretter.

Bevares, vi har reist mye og sikkert hatt et for høyt forbruk vi også, men nå som forholdene endrer seg er det lett å rulle det inn igjen fordi vi rett og slett aldri har våget oss på så mye lån. Nå sier ikke jeg at vi er så mye smartere enn alle andre, men heller at vi husker 11 % studielånsrente og 17% billånsrente og stort kræsj i boligmarkedet på seint åttitall. Dette burde jo være en del av den kollektive hukommelsen som forvaltes av dem som sitter med makt og myndighet. Det er klart at folk som er 10-15 år eller mer, yngre enn oss ikke husker dette og de burde jo vært beskyttet mot seg selv av dem som styrer. Burde de ikke det da? Nå har jo mange lån til pipa basert på 1,5 % rente og det er jo ikke noe man kan forvente å ha. Har banker m.fl. vært tydelige nok?

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Isprinsessen, her.

Leste den, avdragsfrihet på lån og reiser til Syden. Hva skal de gjøre når avdragsfrihet-perioden brukt opp? Refinansiere i annen bank for å få ny periode?
Jeg er muligens strengt oppdratt, men å ha avdragsfrihet og så reise til Syden er som å banne i kirka

Helt enig meg deg; men tror endel fortsatt ikke har latt renteøkningene synke helt inn.

[Tjorven]

Nenne: Det har jo også ganske mye å si når man kom inn i boligmarkedet. Jeg kjøpte min første leilighet i 2000, og det er vel ingenting jeg har tjente mer penger på enn å bytte bolig. Jeg eier nå min sjette bolig, så det har jeg gjort jevnlig i de 23 årene. Dermed blir det lett for meg å sitte med lite lån og ta høyde for 8 % rente.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Nenne: Det har jo også ganske mye å si når man kom inn i boligmarkedet. Jeg kjøpte min første leilighet i 2000, og det er vel ingenting jeg har tjente mer penger på enn å bytte bolig. Jeg eier nå min sjette bolig, så det har jeg gjort jevnlig i de 23 årene. Dermed blir det lett for meg å sitte med lite lån og ta høyde for 8 % rente.

Ja, det var egentlig poenget mitt. At de som har kommet inn på markedet i helt andre tider enn oss, i.e. mye seinere og med bare lave eller veldig lave renter, burde ha blitt bedre informert/"oppdratt" av bankene og ved lovgivning som er fundert i at vi har hatt helt andre tider før. Den felles hukommelsen må bringes videre til dem som ikke har levd så lenge.

[Pøblis]

Jeg fikk smake smellen på boligmarkedet ved to ulike boligtransaksjoner rundt samlivsbrudd på 80- og 90-tallet, og har hele tiden hatt en iboende skrekk for at dette skal skje igjen. Når folk mener det er en selvfølge at man bare kan kjøpe først og selge etterpå, har jeg kjent på ubehag - selv om det har vært helt greit i mange, mange år nå. Mange som er 10 - 20 år yngre enn meg har tatt både verdistigning og lav rente som en selvfølge, og synes jeg er en dinosaur som husker boliglån med 15 - 16% rente.

Bankene har jo på en måte prøvd å oppdra folk - i hvert fall ved hjelp av bestemmelser om egenkapital og advarsler om at man må tåle renteøkninger, men det er jo ikke så mye hjelp i når folk faktisk må inn i det boligmarkedet som faktisk er, når de etablerer seg.

Følelsen av å være nyskilt, med tapt egenkapital tilsvarende to årslønner, og ansvar for en 5-åring, sitter ennå i meg. Det er folk på min alder som aldri klarte å komme seg på beina etter å ha tapt på bolig og i tillegg mistet jobb. Så selv om mange av som etablerte seg på 80- og 90 tallet, sitter med store boligformuer og minimalt med gjeld i dag, er det også mange som har måttet starte på bar bakke igjen - eller som aldri kom helt gang igjen. det var jo ikke bare krakk i boligmarkedet. Folk mistet jobben og/eller gikk konkurs også. (Moralen er forøvrig "bli (boende) der du er!" og "ikke bli skilt!" hvis det kommer et nytt krakk.)

[oslo78]

Boligmarkedet mange steder nå er slik at offentlig ansatte med normale lønninger ikke har sjanse. Det er et stort problem for kommunene siden de faktisk trenger både lærere, sykepleiere, barnehagelærere, renholdere og helsefagarbeidere. Hvor skal disse gruppene bo? Boligpriser må tilpasses normale lønninger igjen. Leieprisene er ofte like sinnsyke som salgsprisene.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Ja, det var egentlig poenget mitt. At de som har kommet inn på markedet i helt andre tider enn oss, i.e. mye seinere og med bare lave eller veldig lave renter, burde ha blitt bedre informert/"oppdratt" av bankene og ved lovgivning som er fundert i at vi har hatt helt andre tider før. Den felles hukommelsen må bringes videre til dem som ikke har levd så lenge.

Jeg har forsøkt å formidle dette budskapet til yngre kolleger. De har følt at de ikke egentlig har hatt så mye valg. Det var billigere å eie enn å leie, og da får man i tillegg ta del i prisstigningen (som jo har vært der tilnærmet alltid). Men de har bare ristet oppgitt på hodet når jeg har fortalt at mitt første boliglån hadde 8 % rente. Det klarte de rett og slett ikke å ta innover seg. For tre år siden var det så innmari langt unna det nivået.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Isprinsessen, her.

Leste den, avdragsfrihet på lån og reiser til Syden. Hva skal de gjøre når avdragsfrihet-perioden brukt opp? Refinansiere i annen bank for å få ny periode?
Jeg er muligens strengt oppdratt, men å ha avdragsfrihet og så reise til Syden er som å banne i kirka

Jeg diskuterte dette storøyd med en bekjent i går, faktisk. Vedkommende skal snart på sin femte varmere-strøk-reise i år og finaniserer det med avdragsfrihet. Det er en fremmed verden for meg, jeg er veldig lite villig til å ta noen risiko og kjøper aldri "man lever bare en gang"-tankegang.

... så var jeg vel sist i utlandet i 2017?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Isprinsessen, her.

Leste den, avdragsfrihet på lån og reiser til Syden. Hva skal de gjøre når avdragsfrihet-perioden brukt opp? Refinansiere i annen bank for å få ny periode?
Jeg er muligens strengt oppdratt, men å ha avdragsfrihet og så reise til Syden er som å banne i kirka

Nå er det vel mange som har avdragsfrihet nå, og om man har rammelån og ikke er bevisst hvor mye man betaler ned, blir det noe av det samme. Ikke sikkert alle skal vente helt med ferie til det er over. MEN jeg er i det store og det hele enig med deg. Høstferie i varme strøk er ikke noe man må, og jeg reagerer kanskje mest på at de har tatt 4 dager ekstra fri såvidt jeg skjønner. Da blir det jo billigere og er ikke høstferien en gang. Synes artikkelen er dårlig skrevet, og appellerer til dårlig samvittighet hos folk. Mange kan fort bruke dette for å rettferdiggjøre noe tilsvarende om man ikke er så reflektert rundt dette.

Vi er forøvrig på vei til fjellhytta til mamma og pappa der vi ikke har vært på årevis, og jeg har samlet mat og drikke rundt her hjemme for å få brukt opp istedenfor å kjøpe dobbelt.

[Pepper Lemon]

Jeg er enig i at vår historie med høy rente må være med, men nå er vi der igjen, at renten er så høy. Det er viktig å få med at skattefradraget var så høyt da renten var 13-14 % at det tilsvarer dagens rentenivå, sånn ca. Så den smellen de unge opplever i dag er på nivå med hva vi så på 90-tallet. (Og det er egentlig helt sprøtt å tenke på. Dengang da kunne inntil 72 % av rentekostnaden fås tilbake over skatten.)

[apan]

Vi har forøvrig selv et rammelån der vi pt bare betaler litt mer enn rentene. Det er klart man bør tenke nøysomhet så lenge dette pågår, selv om det nok blir sommerferie. Jeg opplever at mange ikke har forstått hva et rammelån er, har diskutert med folk som ikke vet om de betaler ned eller ikke. Fordelen med rammelånet er at for å få det er lånegraden relativt sett lav, så sikkerheten er god, men man bør likevel vite hva man driver med.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg diskuterte dette storøyd med en bekjent i går, faktisk. Vedkommende skal snart på sin femte varmere-strøk-reise i år og finaniserer det med avdragsfrihet.

Det er jo galskap. At man kan bruke noen av feriepengene på 1 moderat ferie i sommerferien også i dårlige tider har jeg forståelse for, men å finansiere utstrakt reising med avdragsfrihet er ikke greit.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

At boligprisene går nedover, er bare positivt. Det er bare tøysete at vår tomannsbolig er verdt ti millioner for eksempel. Den har økt fire millioner i verdi på åtte år. Ned til syv millioner igjen, så har småbarnsfamilier som disse boligene passer best for, sjanse til å kjøpe den.

Det er selvfølgelig bra for de som står utenfor boligmarkedet og vil kjøpe seg inn. Men med høye renter, vil jo beløpet de kan låne synke dramatisk. Det hjelper derimot lite med lavere boligpriser med mindre prisene synker mye mer enn renta stiger.

Men den store risikoen for de som allerede eier er jo at folk har mye lån, noe vi vet de har, og så stuper verdien på boligen og man sitter med mer lån enn man har verdi. Da kan banken kreve at man betaler mellomlegget (evt. stiller mer sikkerhet, om man for eksempel eier en hytte), eller gjøre det om til et usikret lån. Det kan medføre at folk må selge med tap på mange hundre tusen, kanskje millioner i verste fall, som da ender opp som usikret gjeld med renter som overgår selv den villeste boliglånsrenta. Det samme gjelder jo om folk ikke klarer å betjene lånet og derfor tvinges til å selge.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Ja, det var egentlig poenget mitt. At de som har kommet inn på markedet i helt andre tider enn oss, i.e. mye seinere og med bare lave eller veldig lave renter, burde ha blitt bedre informert/"oppdratt" av bankene og ved lovgivning som er fundert i at vi har hatt helt andre tider før. Den felles hukommelsen må bringes videre til dem som ikke har levd så lenge.

Jeg forsøker med min unge kollega; men det synker bare ikke inn Hun synes rente på 5% er hårreisende og kan ikke skjønne at dette skal vare. Noen unge stikker hodet i sanden og tenker det ikke angår dem.

[-ea-]

Jeg har opplevd 13% rente på de hundretusen vi måtte låne i tillegg til husbanklånet, på åttitallet da vi bygde hus på bygda. Da vi skiltes noen år seinere var takst på samme sum som lånene, så jeg fikk ingen kapital med derfra og levde fra hand til munn på leiemarkedet i ti år til jeg traff en ny mann som jeg kunne dele bolig med.
Husker ikke hva renta var i 2008 da jeg kjøpte leilighet alene for første gang, men banken hadde en plan for hvordan takle 10% rente på lånet (avdragsfrihet).

Litt enig med Nenne, vi må kanskje snakke mer om tall når vi er sammen med yngre mennesker.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er klart at folk som er 10-15 år eller mer, yngre enn oss ikke husker dette og de burde jo vært beskyttet mot seg selv av dem som styrer. Burde de ikke det da? Nå har jo mange lån til pipa basert på 1,5 % rente og det er jo ikke noe man kan forvente å ha. Har banker m.fl. vært tydelige nok?

Spørsmålet er jo hvor mye det hjelper da, folk må ha et sted å bo. Og har man små barn, må man også ha et sted å bo relativt nært der man jobber. Jeg kunne lett flyttet ut av Oslo og funnet meg en annen jobb et annet sted, men mannen min kan ikke ha den samme jobben noen andre steder i landet. Den finnes bare her. Og det gjelder jo for en del andre også, det er baksiden av sentraliseringen.

Vi kjøpte seint, først i 2019, og oppdaget med sjokk og vantro at boligkostnadene våre gikk dramatisk ned da vi gikk fra å leie til å eie. Og fremdeles, med en veldig stor økning i renta, betaler vi mindre enn vi gjorde da vi leide.

Det er lett å mene at ungdom burde vært beskyttet mot seg selv, men jeg er ikke så sikker på om det å nekte dem boliglån ville vært en reell beskyttelse. Om man eier sin egen bolig har man en sikkerhet som oppleves som veldig viktig for oss som vet hvordan det er å ikke gjøre det. Boligmarkedet i Norge er helt på trynet, og mye av problemet er jo at rike folk får kjøpe hundrevis av boliger de leier ut til blodpris, uten å betale noe særlig skatt av det. I tillegg til godt voksne med høy inntekt som kjøper sekundærbolig for å investere, presser prisene opp og bidrar til økte leiepriser.