Sv: Henrik Ingebrigtsens tirade mot forbundet
Jeg syns den bærer preg av "victime shaming" og en manglende vilje til å sette skapet der det hører hjemme. Dette er ikke en sak med to sider. Det er en sak som handler om langvarig mishandling, gjort av en forelder mot en hel barneflokk, der tre av dem til slutt innså at når nesten alle sammen hadde flyttet ut, så var det fortsatt noen igjen å forsvare... (Les kronikken deres grundig. Det som står mellom linjene er ganske så glassklart.)
Det er bare tull at tvilen skal komme Gjert til gode i en sak som denne. Dette er ikke en straffesak. Selv om det gutta beskriver er straffbart. De har ønsket å holde saken unna offentligheten, og unna domstolene. Det har ikke faren deres vært villig til. Uansett tenker jeg at tvilen bør dessuten være ikke-eksisterende, når man ser på historikken.
Jeg bør vel kanskje si at jeg, rett etter bruddet mellom far og sønner, fikk høre hva som hadde ført til at begeret rant over for dem. Og tenkte vel at grunnen til at de ikke gikk ut med mer informasjon handlet om å skåne en sårbar part som ikke ønsket medieoppstyret. Samtidig som det fremsto for meg som det eneste riktige å ta fullstendig avstand. Jeg tror det satt langt inne å gå ut, slik de gjorde i denne kronikken, fordi det handler om mer enn bare dem.
|