Er det noe besteforeldrene dine gjør for deg?

[Nenne]

Nå har jeg bare mormor igjen og hun begynner å bli gammel nå selv om hun er veldig oppegående fortsatt, så merkes det godt at hun har passert 80 år. Nå er hun en ressurs for ungene, en kontakt med en eldre generasjon og en som er viktig for meg for alt hun har vært for meg. Jeg er utrolig glad i mormor.

Da jeg var yngre var det hun og de andre besteforeldrene mine som stilte opp for meg og søsknene mine, som alltid var der, som ga oss røtter, som lærte oss å være arbeidssomme og nøye, som lærte oss å bidra og å gi, ikke bare kreve, de lærte oss anstendighet rett og slett. Jeg har hatt og har fantastiske besteforeldre.

Farmor var "verdensberømt" på våre kanter for matstell og stod ofte for alt matstellet i konfirmasjoner og bryllup. Jeg har fått lurt noen oppskrifter ut av henne, men mye holdt hun dessverre for seg selv.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Farmor var "verdensberømt" på våre kanter for matstell og stod ofte for alt matstellet i konfirmasjoner og bryllup. Jeg har fått lurt noen oppskrifter ut av henne, men mye holdt hun dessverre for seg selv.

Vet du hva tante M gjorde? Hun brant opp oppskriftboka si!! Og en masse annet gammelt "ræl".

[Aminta]

Jeg har verdens beste mormor og bestefar (morfar).
De gjør alt for meg, og har vært klippene mine gjennom hele livet.
Bodde mye hos dem som liten.
Jeg har vært det barnebarnet som har hatt mest kontakt naturlig nok (ref. setningen over), og de har vært som foreldre for meg.
Yngsteavkommet er "favoritt" oldebarn nå ser jeg, av mange grunner, men det har nok noe med å gjøre at det nesten er barnebarn for dem bla.
De har lært meg utrolig mye, holder seg oppdatert, er beleste, kloke og spreke, omsorgsfulle og mye mer.
Udødelige i mine øyne, kan ikke forestille meg et liv uten dem (de er 78 og 80 år i år).

Farfar var verdens beste farfar, hadde ikke like mye kontakt med han, men han oppfylte sin rolle og jeg var veldig knyttet til han, han døde for 4 år siden og det var ufattelig trist.

Farmor (skilte seg fra farfar før jeg ble født) er derimot et kapittel for seg. Hun klager, syter og er hypokonder av rang. Null sosiale antenner.
Hun har jeg aldri likt, ikke som barn engang, så hun holder jeg meg unna så langt jeg kan. Det gjelder alle barnebarna, og noen av oldebarna som begynner å bli store også, samt flere av svigerbarna.
Hun har derimot hatt to "venner" (kjærester) som hun kalte dem, som jeg var veldig glad i. Den ene døde når jeg var liten, husker det fortsatt veldig godt, og den andre for et års tid siden, og det var trist.