Sv: Hva er din mentale alder?
En venninne sa en gang at det er med hjernen som med skrotten - hvis man ikke jobber aktivt for å forhindre det, så stivner de med årene. Så med å bli eldre «inni seg» så tenker jeg det handler om fleksibilitet, hvor lett man tåler uventede hendelser eller nye ting, om man orker å lære seg det siste nye på teknologi eller annet, osv.
Så er det selvsagt kjempestore individuelle forskjeller helt fra start, både i skrott og hjerne, men jeg merker hos både meg selv og andre, at jeg må tøye kroppen mer, og tøye hjernen mer, for å ikke stivne. Eller «må» og «må». Man må jo ikke, men jeg liker jo å ha både ikke altfor stiv kropp, og ikke alt for stiv hjerne.
Og så kan man samtidig ta med seg klokskapen og erfaringen og få det beste fra begge verdener, og det er jo FANTASTISK!
Jeg har en del med å gjøre med en 80 år gammel politiker. Gammal krok, men han er altså så bevisst på å holde seg oppdatert, og kombinerer det med et enormt «bibliotek» med erfaring. Det er sykt imponerende. Så tillater han seg også å være sær gammel gubbe rett som det er, men der syns jeg må være lov. 
Jeg snakket med ham om min venninnes anologi og å bedrive «yoga for hjernen», og det var han hjertens enig i. Jeg ser at en ting han gjør, er å oppsøke samarbeid med folk han ytre sett har lite til felles med. Han jobber for eksempel mye med en ung norsk-somalisk politiker som han ofte har lik ulike syn på saker med, men de har dyp respekt for hverandre og lytter intenst til hverandres synspunkt.
Så, jeg føler meg rundt 50, som jeg er. Jeg er heldig og har en robust fysikk (tross denne kreften akkurat nå), og føler vel at det at jeg kan sprette opp fra stolen, ta trappene i to skritt om gangen, og lett danse på bordet en hel afterski, gjør at jeg føler meg pigg mentalt. Samtidig må jeg jobbe hardere for å holde meg oppdatert, syns stadig utviklingen går fortere og fortere, må skjerpe meg når jeg ser noe hjernen ønsker å putte i en «boks», men der boksen ikke passer. Og så syns jeg at jeg har opparbeidet meg bøtter og lass med livserfaring som jeg har mye glede av.
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel
|
Det plager meg ikke, jeg bare noterer det, og himler mer inni meg enn noen gang over både det og andre trender jeg ser på min vei. Det positive er at jeg har lært meg å holde kjeft, og at jeg forstår at mye av himlingen min kommer av at jeg mest sannsynlig er på vei til å bli utdatert. 
.
Men jeg tror det stemmer. Jeg føler jeg har mesteparten av livet foran meg, ikke bak meg. I dag føler jeg meg som en trett dame på 73. Sånn er det innimellom å være 32. 
Jeg himler ikke av noens legning, egentlig, bare av det tilsynelatende stadig økende behovet for å "komme ut" og "snakke om det". Det samme gjelder for så vidt psykiske vansker. Det er åpenbart mye viktigere å være "zpeziell" enn normal, og jeg er litt lei av navlebeskuelsen i det hele. 
Linjær visning
