Syn på kjærlighet

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Som dette med at menn tenker annerledes enn kvinner, at kvinner generelt er veldig opptatt av å være elsket av den de er sammen med. I dagens samfunn handler jo alt om den store forelskelsen. I tidligere dager var fornuftsekteskap vanlig og i mange tilfeller veldig suksessfulle. Jeg tror at mange er desp på leting etter den STORE og syns at det er en skam å slå seg til ro med en man trives med. Jeg syns ikke det er noe i veien med å starte et forhold basert på andre kriterier enn forelskelse. Veien er nemlig bratt fra toppen til bunnen. Om man starter et forhold basert på andre verdier enn kjærlighet, så tror jeg også det kan gå bra.

Nå disser ikke jeg forelskelse og kjærlighet slik som han gjør, men delvis enig med han, det er jeg.

At menn og kvinner er forskjellige er jeg ikke uenig i. Ei heller at såkalte foruftsekteskap sikkert fungerer fint for en del. Oddsene er vel sånn omtrent like gode (eller dårlige, kanskje?) som andre ekteskap. At tidligere dagers fornuftsekteskap ofte var suksessefulle vet jeg ikke om jeg er helt med på. Men terskelen for å skille seg var jo selvsagt betydelig høyere. Og det spørs jo hva man definerer som "suksess".

At det i dagens samfunn er et jag etter Den store forelskelsen tror jeg er overdrevet. De aller fleste vet vel at en forelskelse ikke varer evig, og at trivsel ikke er et nederlag. Men jeg synes det er viktig at det ligger noen følelser i bunn, det gjør at man er villig til å strekke seg lenger.

Det er denne personens motiver og begrunnelser jeg reagerer på - de virker litt forskrudde.