Bøker lest i 2025

[nolo]

1. Terry Pratchett: A Hat Full of Sky. Opattlesing.

2. Solvej Balle: Om utregning av romfang 4. Det skjer ikke all verden 18. november, men slutten åpner for en ny vri, og jeg liker bøkene godt.

3. Haruki Murakami: Byen bak muren. Navnløs hovedperson kommer seg inn og ut av navnløs by utenfor tiden. Veldig murakamisk univers, og veldig gripende.

4. Martha Wells: All Systems Red. Jeg skjønner at man blir begeistret for den empatiske murderboten. Artig liten bok.

5. Edvard Hoem: Ung mann vil ut. Fin selvbiografi fra forfatterens ungdomstid.

6. Maggie O'Farrell: After You'd Gone. Ung dame er i koma, og vi får historien hennes fra ulike vinkler. Fenget ikke helt.

7. Lea Ypi: Coming of Age at the End of History. Om Leas oppvekst i Albania før og etter regimets fall. Interessant.

8. S.J. Watson: Before I Go to Sleep. Christine mister alle minner hver gang hun sover. Uhyre spennende!

9. Erika Fatland: Høyt - en reise i Himalaya. Lærerik, interessant og velskrevet reiseskildring.

[Blondie]

1. Kyrre Andreassen, Ikke mennesker jeg kan regne med
2. Kathinka Steenstrup, Hjerteråte
3. Lena Andersson, Uten personlig ansvar
4. Brynjulf Jung Tjønn, Lyden av noen som dør
5. Johan B. Mjønes, Spuria
6. Lars Saabye Christensen, Noen som elsker hverandre
7. Alexander Kielland Krag, Litt redd, bare
8. Hanne Ørstavik, Kjærlighet
9. Audun Lysbakken, I alle dager
10. Karl Ove Knausgård, Ulvene fra evighetens skog
11. Maria Navarro Skaranger, Jeg plystrer i den mørke vinden
12. Monica Goksøyr, Slemme jenter
13. Silje Bergum Kinsten, Hvor jeg ble av
14. Maria Kjos Fonn, Margaret, er du i sorg?
15. Erlend Loe, Muleum
16. Ida Hegazi Høyer, Ut
17. Benedicte Meyer Kroneberg, I beste mening
18. Line Baugstø, Evil grandma
19. Cecilie Enger, Himmelstormeren
20. Hilde Rød-Larsen, Sommertid

[Shun]

Januar:

1. Peter Frankopan: The New Silk Roads.
2. Ngũgĩ wa Thiong'o: The River Between.
3. Auður Ava Ólafsdóttir: Arr.
4. Auður Ava Ólafsdóttir: Regn i november.

Februar:

5. Clare Hunter: Threads of life. A History of the World Through the Eye of a Needle.
6. Margaret Atwood: Oryx and Crake.
7. Margaret Atwood: The Year of the Flood.
8. Margaret Atwood: Maddaddam.

Mars:

9. Clare Hunter: Embroidering Her Truth. Mary Queen of Scots and the Language of Power.

April:

Lars Saabye Christensen: Magnet.
Shelley Parker-Chan: She who became the Sun.
Shelley Parker-Chan: He who drowned the World.

[Luftslottet]

Januar
1. Shirley Jackson: We have always lived in the castle

2. Martha Wells: Artificial conditions
Bok 2 om verdens søteste drapsmaskin, nå også med en sjarmerende venn!

3. Han Kang: Vegetarianeren
Velskrevet og dypt forstyrrende bok om hvor skadelig det er når man ikke har autonomi, jeg var forbanna gjennom flere partier av boka. Det var ganske fascinerende å lese denne rett etter Earthlings, der samme grunnleggende problemer og dynamikk spiller seg ut på en like rystende, men ellers forskjellig måte. Les trigger warnings før du setter igang.

4. Martha Wells: Rogue protocol
Fortsatt sjarmert!

5. Maria Navarro-Skaranger: Alle utlendinger har lukka gardiner
Dette var mer tenåringsbok enn jeg hadde sett for meg, og pløyde ikke helt dypt nok. Jeg har hørt mange sammenligne denne med Da vi var yngre, som kom mange år seinere, har samme språk og er satt i samme miljø, men denne har på ingen måte samme sprengkraft nå i ettertid.

Februar
6. Mark Twain: Huckleberry Finn (20 % lydbok, resten Kindle)

7. Percival Everett: James (lydbok)

8. Kate Atkinson: Case Histories (lydbok)

Mars
9. Kate Atkinson: One Good Turn (lydbok)

10. Kyrre Andreassen: Ikke mennesker man kan regne med

11. Kate Atkinson: Started early, took my dog (lydbok)

12. Øystein Runde: ADHD: Hva er det og hva gjør du med det?

13. Anders Totland: Til døden skil oss

14. Laurie Gilmore: The pumpkin spice café (lydbok)

15. Tove Jansson: Sent i november

16. Juno Dawson: Her majesty's royal coven (lydbok)

April

17. Lars Mytting: Søsterklokkene (lydbok)

18. Heather Fawcett: Emily Wilde's Encyclopedia of Faeries (lydbok)

19. Siri Pettersen: Jernulven (lydbok)

20. Vajra Chandrasekera: The Saint of Bright Doors

[Shun]

Januar:

1. Peter Frankopan: The New Silk Roads.
2. Ngũgĩ wa Thiong'o: The River Between.
3. Auður Ava Ólafsdóttir: Arr.
4. Auður Ava Ólafsdóttir: Regn i november.

Februar:

5. Clare Hunter: Threads of life. A History of the World Through the Eye of a Needle.
6. Margaret Atwood: Oryx and Crake.
7. Margaret Atwood: The Year of the Flood.
8. Margaret Atwood: Maddaddam.

Mars:

9. Clare Hunter: Embroidering Her Truth. Mary Queen of Scots and the Language of Power.

April:

Lars Saabye Christensen: Magnet.
Shelley Parker-Chan: She who became the Sun.
Shelley Parker-Chan: He who drowned the World.
Ali Smith: Autumn.

[Bayone]

Kun lydbøker her.

Januar:
1. Lars Kepler: Søvngjengeren
2. Gudrun Skretting: Vilma for alltid
3. Jussi Adler Olsen: Sju kvadratmeter med lås

Februar:
4. Hans Olav Lahlum: Tåkemordet
5. Kristina Ohlsson: Kristuskransen
6. Helene Flood: Terapauten
7. Helene Flood: Elskerinnen

Mars:
8. Helene Flood: Enken
9. Johanna Mo: Bråttsjøen
10. Helga Flatland: En moderne familie
11. Camilla Läckberg: Gullburet
12. Camilla Läckberg: Vinger av sølv

April:
13. Camilla Läckberg:Drømmer av bronse
14. Mo Hayder: Fuglemannen

[Shun]

Januar:

1. Peter Frankopan: The New Silk Roads.
2. Ngũgĩ wa Thiong'o: The River Between.
3. Auður Ava Ólafsdóttir: Arr.
4. Auður Ava Ólafsdóttir: Regn i november.

Februar:

5. Clare Hunter: Threads of life. A History of the World Through the Eye of a Needle.
6. Margaret Atwood: Oryx and Crake.
7. Margaret Atwood: The Year of the Flood.
8. Margaret Atwood: Maddaddam.

Mars:

9. Clare Hunter: Embroidering Her Truth. Mary Queen of Scots and the Language of Power.

April:

Lars Saabye Christensen: Magnet.
Shelley Parker-Chan: She who became the Sun.
Shelley Parker-Chan: He who drowned the World.
Ali Smith: Autumn.

Mai:

Ali Smith: Winter.

[Skilpadda]

1. Shirley Jackson: We Have Always Lived In the Castle. Ymse sjangre og troper kolliderer til en underholdende, original og skarp liten roman. Den veldig interessante synsvinkelpersonen (og veldig lite pålitelige fortelleren) lever selv helt klart i et magisk univers, men det er uklart om dette også gjelder verden rundt henne. Her er det eventyraspekter og gotiske grøss sammen med satire over småbymobbing (Some of the people in the village had real faces that I knew and could hate individually), og dessuten en rudimentær kriminalhistorie og skremmende utslag av pøbelvold. Den infame, kompetente og supersmarte hovedpersonen Merricat, som kanskje også er mentalt forstyrret (eller i alle fall åpenbart nevrodivergent) er 18 år gammel, men fremstår mer som en halvvill tiåring (eller kanskje en katt). Og både hun og storesøsteren Constance har på mange måter frosset fast i et stadium i barndommen (med strenge, litt tilfeldige regler som ingen av dem tør å bryte) etter at de ble alene i herregården sammen med en pleietrengende onkel. Det romanen kanskje aller mest er, er opprinnelseshistorien til en lokal spøkelses-/heksehistorie. Det er alltid morsomt med historier der ulike personer har ulik oppfatning av hva slags historie de egentlig er i. (I thought that we had somehow not found our way back correctly through the night, that we had somehow lost ourselves and come back through the wrong gap in time, or the wrong door, or the wrong fairy tale.)

2. Han Kang: The Vegetarian. Opprørende, provoserende og veldig velkomponert roman. Den består av tre deler der historien om tittelpersonen Yeong-hye fortelles, kronologisk, fra hennes ektemann, svoger og til sist storesøsteren In-hye. De tre delene belyser Yeong-hye fra ulike sider, og det bildet vi sitter igjen med, er fremdeles fragmentert, siden hun selv aldri får komme til orde. Hver av de tre fortellerne forlanger eller forventer spesifikke ting fra Yeong-hye og ender opp med å fortelle mest om seg selv. Overgrepene hun har blitt utsatt for gjennom hele livet, virker som en selvfølge i det samfunnet hun lever i. (It seemed enough for her to just deal with whatever it was that came her way, calmly and without fuss. Or perhaps it was simply that things were happening inside her, terrible things, which no one else could even guess at, and thus it was impossible for her to engage with everyday life at the same time.) Og de beskrives på en distansert måte som gjør dem enda mer provoserende for meg som leser. Hver av de tre delene inneholder en eksplisitt beskrivelse av en fysisk invaderende tvangshandling mot slutten av fortellingen. Det varierer sterkt hva som er motivasjonen for de tre overgrepene, men for Yeong-hye selv er de primært fasetter av hennes mangel på kroppslig autonomi og integritet. (It’s your body, you can treat it however you please. The only area where you’re free to do just as you like.) Og for In-hye blir det, gjennom historien om søsterens sammenbrudd, tydelig ikke bare at Yeong-hye er traumatisert av oppveksten sin, men at hun selv også er det, at hun bare har valgt en annen måte å håndtere det på. (She peers into her sister’s empty black pupils, but all that she sees reflected there is her own face.)

3. Mark Twain: The Adventures of Huckleberry Finn. En av de store romanene i amerikansk litteraturhistorie. En gang for mange år siden leste jeg at all amerikansk litteratur bare er Huckleberry Finn om og om igjen, noe som nok er en overdrivelse – men at den i stor grad har definert den erketypisk amerikanske sjangeren road movie er nok sant. Jeg leste boka en gang i barndommen, og mange av de spennende og underholdende scenene og tablåene gjennom historien husket jeg ekstremt godt, til tider ordrett. Men jeg fikk nok ikke med meg at boka er en sylskarp og både krass og sint satire over sørstatskultur og rasisme. Den ble skrevet i 1885, men foregår omtrent femti år tidligere, mens sørstatene fortsatt hadde slaveri. I tillegg til satiren er dette en ekstremt underholdende bok, der Huck og den rømte slaven Jim reiser nedover Missisippi, treffer en lang rekke minneverdige personer og opplever det ene eventyret mer utrolig enn det andre. På overflaten ligner den de spennende eventyrromanene Hucks venn Tom Sawyer elsker (og stadig forsøker å gjenskape i de fantasifulle lekene han finner på), men brutaliteten i slaveriet ligger under som en dyster klangbunn. Hucks eget liv er også brutalt og begrenset; han er vokst opp med en voldelig, alkoholisert og kriminell far, og han er for ung til å selv kunne velge hva han skal gjøre og hvem han vil være. Denne ufriheten, og ikke minst utryggheten, som han alltid har levd med, er nok med på å skape båndet mellom ham og Jim, til tross for at de begge er grundig indoktrinert med sørstatsrasismen. Jim fremstår riktignok som lettlurt og ekstremt overtroisk, men man må for det første innse at han er beskrevet av Huck, som riktignok er en smart og sensitiv gutt, men som likevel har veldig begrenset verdenserfaring – og for det andre er Huck omtrent like overtroisk selv. ([L]ooking at the new moon over your left shoulder is one of the carelessest and foolishest things a body can do. Old Hank Bunker done it once, and bragged about it; and in less than two years he got drunk and fell off of the shot-tower, and spread himself out so that he was just a kind of a layer, as you may say; and they slid him edgeways between two barn doors for a coffin (…)) Ser man på hva de to gjør, og ikke bare hva de sier (og hva Huck tenker), er det klarere at de er smarte, kompetente og ressurssterke begge to, og ikke minst at de begge er i stand til å tenke og handle på tvers av det de er lært opp til å gjøre. Når Tom Sawyer selv dukker opp i historien, blir det tydelig for meg (og kanskje også etter hvert for Huck) at han er en ekstremt privilegert gutt, som kan velge å finne på nær sagt hva som helst, bare fordi det er spennende, uten risiko for konsekvenser. I alle fall er det ingen varige eller farlige konsekvenser for ham, sammenlignet med den rømte slaven Jim og foreldreløse Huck. Noe av det som gjør mest inntrykk, er Hucks samvittighetskvaler når det gjelder det å hjelpe en rømt slave, noe han er lært opp til at er noe av det aller verste og mest umoralske man kan gjøre. For en følsom og ensom gutt som ikke er vant til noe særlig omtanke eller respekt fra folk rundt seg, sier det mye at han velger å kaste fra seg skruplene sine og velge vennskapet med Jim, selv om han vet at dette vil gjøre ham til en utstøtt blant sine egne dersom de får vite om det. (It was a close place. I took it up, and held it in my hand. I was a-trembling, because I’d got to decide, forever, betwixt two things, and I knowed it. I studied a minute, sort of holding my breath, and then says to myself: “All right, then, I’ll go to hell”—and tore it up.)

4. Percival Everett: James. Knallsterk gjenfortelling av Huckleberry Finn fra den rømte slaven Jims perspektiv. Effektiv og veldig interessant bruk av språket for å vise hvordan slavene alltid må huske å spille den riktige rollen overfor hvite, og et blikk på innsiden av den marerittaktige tilværelsen til Jim. (“We’re slaves, Norman. Where we are is where we are.” “What’s that mean?” “I don’t know. Sounded better in my head.” “I know what it means,” Sammy said. “We’re slaves. We’re not anywhere. Free person, he can be where he wants to be. The only place we can ever be is in slavery.”) Mye av historien er den samme som i Twains utgave, men på grunn av Jims posisjon i samfunnet er den langt dystrere (og samfunnet som Twain gjør narr av er her langt mer av en dystopi). Samtidig er det fremdeles en veldig underholdende roman. (“What you be doin’ on dis ilan? And why you got blood all ova ya?” “I kilt myself,” the boy said. I looked him over. “You din’t do a good job.”)

5. Kyrre Andreassen: Ikke mennesker jeg kan regne med. Etter de første kapitlene var jeg veldig frustrert over at absolutt alle i boka var usympatiske karakterer som jeg på ingen måte hadde lyst til å tilbringe mer tid sammen med. Særlig hovedpersonen Linda; hun er riktignok i en tøff situasjon med en mann som gikk fra henne til en annen dame etter 20 års samliv –*men hun omtaler ham (og forsåvidt alle andre) på en så kjip og nedlatende måte, og høres ut som om hun alltid har syntes hun var for god for ham. Han høres på sin side ut som en selvopptatt dott, og jo bedre kjent jeg ble med de to, jo mindre likte jeg ham. (En selvmedlidende mann kan aldri få nok oppmerksomhet.) Men hvorfor var de sammen i utgangspunktet? Og hvorfor har Linda blitt i den kjipe bygda hun vokste opp i, fanget i noe som for meg mest føles som en slags skrekkfilm: tenk deg at du skal fortsette i ungdomsskolen for evig og alltid, og aldri, aldri komme deg vekk derfra. Jeg fikk etter hvert sansen for boka, som uten tvil er godt og overbevisende skrevet, og ofte morsom innimellom alt det kjipe, men jeg ble aldri glad i noen av menneskene. Det blir tydeligere underveis at Linda er litt mer skadeskutt enn hun gir klart uttrykk for. (… antakelig hadde foreldra mine gitt opp hele oppdragelsen og sånn sett var skigåinga en moderne versjon av å sette den uønska ungen ut i skogen.) Når hun har så lite tålmodighet med Svein og depresjonen hans, er det antagelig i alle fall delvis av bitterhet fordi hun selv aldri har kunnet si høyt at hun sliter og fått litt sympati for det eller hjelp med det. Hun er dypt ensom og tør ikke stole på noen (derav tittelen på boka), i stedet samler hun valuta der hun kan, utnytter de mulighetene jobben og hennes egen kompetanse gir henne, og passer på at hun har noe hun kan bruke mot folk når hun trenger det. Og i 20 år har hun hatt Sveins kjærlighet og beundring som en slags basis i livet sitt. Så når den forsvinner, rakner det meste. (Jeg var glad i han, og jeg forakta han, men jeg forstår ikke hvorfor det ble sånn, når det ble normalen.)

6. William Gibson: Neuromancer.

7. Kylie Lee Baker: Bat Eater and Other Names for Cora Zeng

8. Vajra Chandrasekera: The Saint of Bright Doors.

9. Tamsyn Muir: Gideon the Ninth.

10. T. Kingfisher: The Twisted Ones.

[Luftslottet]

Januar
1. Shirley Jackson: We have always lived in the castle

2. Martha Wells: Artificial conditions
Bok 2 om verdens søteste drapsmaskin, nå også med en sjarmerende venn!

3. Han Kang: Vegetarianeren
Velskrevet og dypt forstyrrende bok om hvor skadelig det er når man ikke har autonomi, jeg var forbanna gjennom flere partier av boka. Det var ganske fascinerende å lese denne rett etter Earthlings, der samme grunnleggende problemer og dynamikk spiller seg ut på en like rystende, men ellers forskjellig måte. Les trigger warnings før du setter igang.

4. Martha Wells: Rogue protocol
Fortsatt sjarmert!

5. Maria Navarro-Skaranger: Alle utlendinger har lukka gardiner
Dette var mer tenåringsbok enn jeg hadde sett for meg, og pløyde ikke helt dypt nok. Jeg har hørt mange sammenligne denne med Da vi var yngre, som kom mange år seinere, har samme språk og er satt i samme miljø, men denne har på ingen måte samme sprengkraft nå i ettertid.

Februar
6. Mark Twain: Huckleberry Finn (20 % lydbok, resten Kindle)

7. Percival Everett: James (lydbok)

8. Kate Atkinson: Case Histories (lydbok)

Mars
9. Kate Atkinson: One Good Turn (lydbok)

10. Kyrre Andreassen: Ikke mennesker man kan regne med

11. Kate Atkinson: Started early, took my dog (lydbok)

12. Øystein Runde: ADHD: Hva er det og hva gjør du med det?

13. Anders Totland: Til døden skil oss

14. Laurie Gilmore: The pumpkin spice café (lydbok)

15. Tove Jansson: Sent i november

16. Juno Dawson: Her majesty's royal coven (lydbok)

April

17. Lars Mytting: Søsterklokkene (lydbok)

18. Heather Fawcett: Emily Wilde's Encyclopedia of Faeries (lydbok)

19. Siri Pettersen: Jernulven (lydbok)

20. Vajra Chandrasekera: The Saint of Bright Doors

21. Siri Pettersen: Sølvstrupen (lydbok)


Mai
22. Andrev Walden: Jævla män (lydbok)

23. Lena Andersson: Studie i mänskligt beteende (lydbok)

[isola]

1. Linn Strømsborg - Faen, Faen, Faen
2. Kathinka Steenstrup - Hjerteråte
3. Britney Spears - The Woman In Me
4. Maren Uthaug - 11%
5. Sally Rooney - Alle Andre
6. Camilla Läckberg - Drømmer Av Bronse
7. Bjørn Hatterud - Blokka på Bjerke
8. Trude Teige - Mormor Danset i Regnet
9. Trude Teige - Morfar Pustet Med Havet
10. Zeshan Shakar - Gul bok
11. Jo Nesbø - Blodmåne
12. Andrev Walden - Jævla Menn
13. Trude Teige - Mormors Utrolige Venninner