Syn på kjærlighet

[AprilRyan]

Hva legger kvinner i "den STORE kjærligheten"? Hvor henter de forventningene til denne fra, og fyller de disse ordene med samme mening? Når kvinner leser kjærlighets-pocketromaner dreier det seg om en fantasi om en kjærlighet jeg er ganske sikker på at de egentlig ikke tror eksisterer. Den er moro å FANTASERE om, og i fantasiverdenen blir både en selv og den en elsker perfekt.

Jeg har problemer med å tro at så veldig mange kvinner forblir enslige fordi de er så himla kravstore eller urealistiske i sitt syn på kjærlighet. Det å finne en person en trives med og vil tilbringe resten av livet med er for meg per definisjon den store kjærligheten. Hva ukeblader, avisoverskrifter og generell kvinnelitteratur samlet sett spyr ut av forestillinger og fantasier om hva og hvordan kjærlighet er, tror jeg nærer opp under (dyrker frem kan en si) visse sider ved rolleforventning. Det blir for ekesmpel naturlig for kvinner å ta i bruk visse ord når vi skal beskrive kjærlighet. Vi snakker det samme språket. Følelsene som ligger i bunn tror jeg i stor grad er de samme som en finner hos mennene, bare at de altså tar i bruk et annet "språk".

Dette ble litt langt, men konklusjonen er sånn ca et det er viktig å skille mellom kvinners fantasiliv og reelle forventninger, og at vi bruker forskjellige ord og vendinger for å beskrive de samme følelsene.