Hvordan har du det nå i forhold til for 10 år siden?

[MiaPia]

For 10 år siden bodde jeg i en restaurert låve, med en venninne. Jeg var 17 år og den sommeren var sommeren jeg og venninnene mine mimrer om når vi møtes nå. Det var vel egentlig "hardt for levra" året mitt.
Vi festet en god del, var masse sammen med venninner, gikk gymnaset. Var lidenskaplig forelsket i faren til mitt eldste barn, og så for meg en fremtid med han. Sommeren for 9 år siden var jeg gravid, ferdig på gymnaset, og alle vi venninnene dro hver vår kant.

Livet mitt er stabilt nå, vi har grei økonomi, utdannelse og 3 nydelige jenter. Synes på et vis at det har vært mye slit for å komme dit jeg er i dag, men det er uten tvil verdt det!

Men hadde jeg blitt spurt for 10 år siden hvordan jeg så for meg livet mitt om 10 år, hadde jeg neppe gitt et svar som ligner livet mitt nå

[Nenne]

For ti år siden hadde jeg akkurat flyttet sammen med ham som jeg er gift med nå, i Zürich. Jeg var 29 år, hadde jobbet i to år etter studiene. Jeg var klar for å etablere meg, men ganske eventyrlysten så tanken på noen år utenlands var forlokkende. Det ble med halvannet år, det var best å komme hjem for å få barn.

Jeg har det annerledes nå enn for ti år siden. Vi har fått tre flotte barn i løpet av de ti årene og ville ikke vært dem for uten, men jammen hadde jeg det veldig bra for ti år siden også. Nyforelsket i en storby som jeg trivdes utrolig godt i. Vi brukte byen masse og tok flotte turer og ferier. Masse opplevelser. Det var en flott tid.

[IOA]

Opprinnelig lagt inn av MiaPia, her.

Men hadde jeg blitt spurt for 10 år siden hvordan jeg så for meg livet mitt om 10 år, hadde jeg neppe gitt et svar som ligner livet mitt nå

Dette kan jeg i hvert fall signere. For 10 år siden var jeg 17, hadde akkurat begynt i 2. på videregående på bygda. Jeg hadde gode venner, var singel, og livet dreide seg stort sett om skole, venner, musikk (jeg spilte i diverse korps og grupper), og skriving. Jeg tror kanskje jeg jobbet i en bokhandel og i lokalavisa da, og trivdes med det.

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få barn tidlig. Eller, 24, er kanskje ikke så tidlig. Det var en periode jeg hardnakket hevdet at jeg aldri skulle få barn, faktisk. Jeg hadde sett for meg et liv som min kjære tante som jeg er oppkalt etter. Hun reiste til utlandet og jobbet i hele verden før hun kom tilbake til Norge som 35-åring, traff mannen sin og fikk tre barn i rask rekkefølge.

Om jeg har det bedre nå enn da jeg var 17? Tja, jeg har nok det. Samtidig føles det som et helt annet liv, noe som ikke kan sammenlignes med det livet jeg har nå. Men som mange andre her sier, har jeg blitt sikrere på meg selv og vet mer om hva jeg vil og ikke vil. Heldigvis!

alfaCharlie, jeg også lurer på om livet kommer til å endre seg mye i løpet av de neste ti årene. På en måte håper jeg ikke det. Jeg håper jeg fortsatt er sammen med min kjære om 10 år, at vi har en flott (og forhåpentligvis litt større) familie, og at jeg har en jobb jeg trives med. Samtidig føles det litt rart å tenke på at så mye ligger fastlagt nå. Jeg tenker at jeg har færre valgmuligheter nå enn da, og at mange ting som kunne ha vært spennende å gjøre utelukker seg selv av ulike grunner.