Om å la barn gå til barnehagen alene

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg får vondt i magen ved tanken på at 4-åringen skulle ha gått alene i barnehagen -uansett hvor nærme vi hadde bodd.

Det er selvsagt ingen som antyder at barn bør gå alene. Hvis barnet ikke har lyst eller foreldrene ikke er komfortabel med det, så gjør man det ikke, enkelt og greit. Ikke dermed gitt at det ikke er greit for andre.

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Det er masse barn synes er gøy, men som vi som foreldre allikevel må si nei til fordi det kan være til fare for ungene.

Det er jeg helt enig i. Det er selvsagt ikke aktuelt å la et barn gå alene hvis det kan være farlig å gjøre det, men du må da se at ikke alle barn vil være i fare om de går alene til barnehagen. Det beror jo helt på hvor lang, hvor uoversiktlig og hvor trafikkert veien er.

[amylin]

Først tenkte jeg at jeg aldri hadde latt mine barn gå alene til bhg, men så begynte jeg å tenke litt. Jeg gikk til bhg alene da jeg var fem. Riktignok ikke hver dag, men inni mellom. Jeg krysset en traffikert vei midt i en sving. Mine barn har ingen bilvei å krysse eller gå på, men kun gangvei. Blånn, jeg tror at alle barn må øve seg på å bli selvstendig og den pappan du forteller om gjorde da noe veldig smart. Tror det er sånn jeg kommer til å gjøre det. Gå litt bak så de få følelsen av å gå alene, mens jeg får følelsen av å ha kontroll og kan passe på.

[Anonyma]

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg synes det er alt for tidlig å sende ungene alene til barnehagen! Når barnet ikke engang har nådd skolealder og må komme seg til barnehage på egenhånd synes jeg det er ganske hårreisende, faktisk. Hva er det som gjør at foreldre ikke kan følge/kjøre barna til barnehagen? Selv i skolealder ville jeg fulgt barna eller i det minste se at de kommer seg på og av bussen. Å la ungene gå alene, uten følge at foreldre og/eller andre barn er på kanten til uforsvarlig i dagens samfunn. Mener jeg.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Anonyma, her.

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg synes det er alt for tidlig å sende ungene alene til barnehagen! Når barnet ikke engang har nådd skolealder og må komme seg til barnehage på egenhånd synes jeg det er ganske hårreisende, faktisk. Hva er det som gjør at foreldre ikke kan følge/kjøre barna til barnehagen? Selv i skolealder ville jeg fulgt barna eller i det minste se at de kommer seg på og av bussen. Å la ungene gå alene, uten følge at foreldre og/eller andre barn er på kanten til uforsvarlig i dagens samfunn. Mener jeg.

Du har misset hele poenget, det er ikke snakk om at unger MÅ komme seg på egenhånd til barnehagen, men de har lyst til å gå selv og dersom det er lagt opp til det trafikkmessig og barnet er modent for det, så mener mange at det er greit. Kombinert med kommunikasjon med barnehagen og ikke hver dag. Du burde nok ha lest hele tråden.

[Anonyma]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Du har misset hele poenget, det er ikke snakk om at unger MÅ komme seg på egenhånd til barnehagen, men de har lyst til å gå selv og dersom det er lagt opp til det trafikkmessig og barnet er modent for det, så mener mange at det er greit. Kombinert med kommunikasjon med barnehagen og ikke hver dag. Du burde nok ha lest hele tråden.

Ok, jeg har ikke lest hele tråden, men svarte på hovedinnlegget. Det at jenta hadde sagt at hun ville gå sammen med dem, tyder kanskje på at hun ikke vil gå alene? JEG synes ikke at unger på fem bør bestemme selv om de har lyst til å gå eller ikke, uansett. Selv om det er trafikkmessig lagt opp til det eller ikke, og om ungen er 'moden' i en alder av fem, kan det allikevel skje ting på skoleveien. Jeg synes ikke det er forsvarlig, men som sagt, det er min mening.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Ja, det er steinhardt å se de små tassene måtte ordne seg selv. har mest lyst til å ta de med hjem og aldri gi de tilbake.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Det er kun barnehjems/barneverns barn som kommer med drosje som kommer inn alene, og det ser uendelig stusseligt ut. Da pleier vi å prøve å løpe ut og følge de inn fra drosjen, for at de skal slippe å gå inn alene.

Bare? Jeg har sendt min eldste i bhg med drosje ved flere anledninger, generelt når enten jeg eller mindre søsken har vært syke. Det tok 30 minutter å gå til bhg og når man ligger med førr i feber så er ikke det særlig aktuelt. Det får da være måte på å sykeliggjøre ungene.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Bare? Jeg har sendt min eldste i bhg med drosje ved flere anledninger, generelt når enten jeg eller mindre søsken har vært syke. Det tok 30 minutter å gå til bhg og når man ligger med førr i feber så er ikke det særlig aktuelt. Det får da være måte på å sykeliggjøre ungene.

Det er vel temmelig stor forskjell på dine barn som bor sammen med mammaen sin, og ankommer bhagen en sjelden gang alene, og barnehagebarn som verken har en mamma eller pappa til å holde i handa inn barnehageporten noen gang.

[Sitron]

Sa jeg noe på det? Jeg viste rett og slett at det ikke KUN er barnehjems/barnevernsbarn som kommer i drosje til bhg.

En venninne sender sin veldig ofte i drosje. Hun har kroniske ryggsmerter og flere dager i uken kommer hun seg rett og slett ikke opp av sengen tidsnok til å få ungen i barnehagen.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Sa jeg noe på det? Jeg viste rett og slett at det ikke KUN er barnehjems/barnevernsbarn som kommer i drosje til bhg.

En venninne sender sin veldig ofte i drosje. Hun har kroniske ryggsmerter og flere dager i uken kommer hun seg rett og slett ikke opp av sengen tidsnok til å få ungen i barnehagen.

Da misforsto jeg deg.

Jeg trodde du klandret turi for ikke å storme ut og møte alle drosjebrakte barnehagebarn med samme omsorg som barnehjemsbarna hun har i bhagen.

[Sitron]

Et annet eksempel på drosjebrakte barnehagebarn er de som har diverse handikap. Emma gikk i en barnehage med en avdeling med døve barn. Disse ble ofte kjørt i drosje. Og de ble fulgt inn av sjåførene. De hadde jo generelt en fast sjåfør. De så ikke ut til å lide noen nød.

[m|nken]

Har ikke lest hele diskusjonen.

Men jeg er i utgangspunktet negativ til at barn skal gå alene til barnehagen. Mestringsperspektivet er ikke viktig nok i mine øyne. Dette kan de oppleve gjennom helt andre arenaer og tiden hvor man går til skolen alene, kommer alltids tidsnok. På en annen side er det jo svært mange foreldre som kjører barn til skole og sfo uten at det er behov.

Hadde jeg jobbet i barnehage så hadde jeg ikke godtatt og ta imot barn uten og være i kontakt med foreldre. Når barn blir levert til barnehagen er de med en gang barnehagens sitt ansvar, og jeg synes disse "grensene" blir litt uklare hvis barnet skulle komme alene. Mye kan skje på veien. Jeg har selv opplevd at barn har kommet på egen hånd til barnehagen, hvorpå mor/far har ringt etter en stund og lurt på om barnet deres var der, da de ikke kunne finne det hjemme. Dette var en gutt som fikk lov til å gå alene til barnehagen, men som i mine øyne ble litt vel "selvstendig".

Men det sterkeste argumentet er likevel sikkerheten for alle i barnehagen. For hva lærer de største barna de mindre, hvis de kommer og går i porten alene? Jeg vet at barnehagen har hatt litt problemer med at barn har stukket av og barnehagen har dermed kjøpt "hengelås" på porten slik at ingen barn skal klare og åpne den. Barnehagen er også veldig klar på at ingen barn skal springe ut porten når de blir hentet av foreldre. Ingen foreldre får heller ikke hoppe over gjerdet (dette har barnehagen slitt med). Barnehagen har begrunnet det med at de er redde for at det skal bli for uklare grenser om hvordan man skal forholde seg til at barnehagen faktisk er gjerdet inn.

[Go\jenta]

For mitt barn sin del er det snakk om å få gå alene en sjelden gang,- kanskje 1-2 ganger i mnd. Da avtaler jeg det på forhånd med de ansatte, og de må åpne porten for henne, da porten er svært tung.

Jeg snakker jo med personalet over tlf både før og etter at hun går, og mister overhodet ikke kontakten med de. Jeg har diskutert dette med pedleder, og han synes dette er svært positivt for datteren min.

Forrige gang hun gikk alene, strålte hun etterpå og var så stolt. Hun hadde gått alene, og det gikk kjempefint. Mamma stolte på henne, og hun klarte det så fint.....! Hun følte seg så stor.

Jeg er en hønemor som vil det beste for barna mine. De som kjenner meg, vet at jeg aldri ville gjøre noe som kunne være negativt for dem. Jeg bare vet at dette er veldig positivt for min datter,- og at hun vokser på det,- de få gangene hun har fått lov til det.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Ja, det er steinhardt å se de små tassene måtte ordne seg selv. har mest lyst til å ta de med hjem og aldri gi de tilbake.

Det er steinhardt for deg ja, men hva med hovedpersonene selv; barna...tror du det er steinhardt for dem, eller tror du kanskje det er med stolthet, og storhet, de ankommer alene?

Jeg tror det siste.

Nå tviler jeg på at de barna som kommer alene, MÅ gå alene. Jeg tror heller det er etter barnas ønsker, og at det en gang i blandt kan la seg gjøre, både pga sikker vei, og samarbeid mellom foreldre og bhg.

Jeg for min del synes det er positivt å la barna få oppfylt slike ønsker, så lenge det er praktisk mulig.

På avdelingen gutten min gikk på, så var det en gutt som veldig ofte kom inn alene. Han ble riktignok kjørt til porten, pga avstanden hjemmefra, men han ville gå inn alene. Var barnslig å bli fulgt inn

Og personalet gikk med på dette, for de klarte å opprettholde den nødvendige kontakten med foreldrene alikevel. De kom jo inn når han ble hentet, og de fulgte han inn om det var noe spesielt en dag. Det var en svært stolt og selvstendig gutt som kom tuslende inn og hang av seg klær og utstyr, før han løp inn til resten.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Det er steinhardt for deg ja, men hva med hovedpersonene selv; barna...tror du det er steinhardt for dem, eller tror du kanskje det er med stolthet, og storhet, de ankommer alene?

Jeg tror det siste.

Akkurat det utsagnet til turi som du siterer over, gikk på barnehjemsbarn som ankom barnehagen alene i drosje, så i de tilfellene er det vel kanskje tvilsomt om det er mestringsfølelse og stolthet som ligger til grunn for at de ankommer alene.

Forøvrig er jeg enig i det du sier.

[Maz]

Jeg synes det er stor forskjell på å la dem gå alene til barnehagen og det å la dem gå hjem.

Jeg husker fra mitt ene år i barnehagen en gang jeg ble avglemt og ikke hentet. Da fikk jeg gå hjem alene. Riktignok 35 år siden nå men like sprøtt. Har lurt mye på hva som gikk av dem som tillot det. Barnehagen stengte, jeg var ikke hentet, så jeg fikk gå hjem selv.

Jeg forventer at det da er klare avtaler og telefonisk kontakt med barnehagen når barn går alene.

Et annet poeng er jo at det setter en presidens for de andre barna. Kari får gå alene det vil jeg også.....Normen bør jo være at barn blir fulgt og informasjon utvekslet i hente og bringesituasjoner.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Et annet poeng er jo at det setter en presidens for de andre barna. Kari får gå alene det vil jeg også.....Normen bør jo være at barn blir fulgt og informasjon utvekslet i hente og bringesituasjoner.

Ja, absolutt.

Alt skal rushes så veldig. Av og til får jeg følelsen av at foreldre ikke er klar over hvor mange år av sitt liv barnet ditt faktisk må, bør og skal gå helt alene hit og dit uten en god mamma-/pappahånd å holde i.

Det er noen få, stakkars år av et barns liv at det trenger den tryggheten det er å ha en forelder i nærheten i slike situasjoner.
Det kommer tidsnok 13 skoleår, for å si det slik....

[Go\jenta]

Ting rushes ikke her, nei....! Det skjer helt etter barnets egen modenhet og tempo! Overgangen til skolen blir bedre..........!

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ja, absolutt.

Alt skal rushes så veldig. Av og til får jeg følelsen av at foreldre ikke er klar over hvor mange år av sitt liv barnet ditt faktisk må, bør og skal gå helt alene hit og dit uten en god mamma-/pappahånd å holde i.

Det er noen få, stakkars år av et barns liv at det trenger den tryggheten det er å ha en forelder i nærheten i slike situasjoner.
Det kommer tidsnok 13 skoleår, for å si det slik....

Jeg er så enig, så enig, Zoe.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Alt skal rushes så veldig. Av og til får jeg følelsen av at foreldre ikke er klar over hvor mange år av sitt liv barnet ditt faktisk må, bør og skal gå helt alene hit og dit uten en god mamma-/pappahånd å holde i.

Da jeg vurderte å la Frøkna gå alene til barnehagen, var det etter instendig bønn fra henne: "Få lov til å gå alene da, mamma!" Det er ikke å rushe, men å tilpasse seg barnets utvikling.

Nå vurderte vi det likevel som utrygt å la henne gå alene, men hadde hun fått lov, hadde det vært snakk om bare de gangene hun selv hadde bedt om det, og aldri ofte. Kanskje en gang i måneden eller så, eller kanskje hun aldri hadde spurt flere ganger, og i så fall hadde det blitt med den ene gangen.

Jeg er enig i at det ikke nødvendigvis er heldig å rushe barnets utvikling, men det er jo heller ingen grunn til å begrense den, med mindre det, som i vårt tilfelle, er sikkerhetsmessige grunner til å gjøre det.