Kunne du vært surrogatmor?

[safran]

NEI. Aldri i verden.

[Bergensis]

Eg kunne aldri vore surogatmor, nei.

Først og fremst pga. at eg har hatt tunge og regelrett kjipe svangerskap *korttenkt*


Eg kunne gjerne donert egg forutsatt at det vart gitt til par utanfor Norge.

[Pebbles]

Fysisk skulle jeg taklet det.

Men jeg hadde på ingen måte taklet det psykisk.

[Jinx]

Nei, hadde aldri klart å gi i fra meg barnet etter fødselen....

[Martis]

Jeg kan ikke tenke meg å være surrogatmor. Jeg hadde ikke et spesielt lett svangerskap og fødselen var mindre hyggelig. I tillegg hadde det vært svært vanskelig for meg å gi bort barnet etterpå.

[Tallulah]

Aldri. Jeg ville ikke under noen omstendigheter greie å gi fra meg barnet jeg hadde båret i ni måneder.

[Libra]

Nei det kunne jeg ikke, og det av to grunner. Jeg er ikke en person som trivdes med svangerskapet, jeg var syk, jeg følte meg syk og jeg syntes synd på meg selv i 9 mnd . Men, hovedgrunnen er at jeg nok er redd jeg ville ha knyttet meg til vesenet som jeg hadde båret på, kjent på, snakket til og bekymret meg for, og knyttet meg så mye til det at jeg nok ikke ville ha klart å løsrive meg fra det følelsesmessig. Jeg tror jeg hadde gått resten av livet og følt at jeg hadde gitt opp mitt eget barn, selv om det genetisk ikke hadde vært mitt.

[Tangina]

Nei. Orker knapt tanken på en graviditet til, og hvis jeg skulle orke det, måtte det i hvert fall vært for mitt eget barn. Tror heller ikke jeg ville være i stand til å ha et avhendelig forhold til et barn som lever i min kropp.

[Obelix]

Nei, det tror jeg at jeg ikke kunne tenkt meg.
Frykter at jeg hadde blitt altfor knyttet til barnet i magen.

Hadde jeg vært yngre så kanskje - hvis det var helt spesielle omstendigheter (nær familie f.eks). Men bare kanskje, måtte nok gått mange runder med meg selv først.
Nå er det helt uaktuelt.

Kunne aldri gjort for penger, bare.

[Tuneland]

Nei, så plaget som jeg er under svangerskapet, og så vondt som jeg synes det er å føde, så duger ikke jeg til surrogatmor.

[Lilleville]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Min første tanker er ja, det kunne jeg gjort. Jeg har vært uforskammet frisk og rask i svangerskapene, og fødslene har vært lette og kjappe.

Men, så er det dette med å faktisk skulle levere fra seg det livet man har båret på i 9 mnd da...DET vet jeg rett og slett ikke om jeg hadde taklet...

Samme her!

[Superior]

Ja, jeg tror jeg ville klart det. Men ikke med mitt egg selvsagt og det måtte være noen kjente. Veldig godt kjente.. Og mye betaling

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Veldig godt kjente.. Og mye betaling

Motsier du ikke deg selv litt nå? Det kan være steike dyrt med surrogatprosessen. Opp mot en million kroner om man reiser til USA. Ville du virkelig ruinert noen du kjenner godt og jeg antar, bryr deg om, for å gi de et barn? Dette er selvsagt et hypotetisk spørsmål, men jeg syns den setningen du kom med der er ganske selvmotsigende.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Motsier du ikke deg selv litt nå?

Tenkte det samme!

Dersom jeg skulle vært GS for noen jeg ikke kjenner veldig godt tror jeg faktisk godt jeg ville tatt meg godt betalt for det. For ubehaget (siste svangerskapet var tungt) og forsakelsene. (Rødvin, trening, søvn...) Var det noen nære og kjære ville det vært annerledes, da ville det være en del av tjenesten. Min gave til dem lissom. For fremmede ville forsakelsene ha kostet litt antakelig. Det er ikke SÅ gøy å gå kvalm i ni måneder. Og å føde.

[Milfrid]

Nix. Ikke får jeg til å bli gravid, og ikke kan jeg føde normalt. Ut over det ville jeg faktisk heller foreslå adopsjon framfor å bruke surrogatmor. Men det er jo selvfølgelig dem som ikke får lov til å adoptere. Og i forhold til dem bør man jo spørre seg om årsaken til at de ikke får adoptere. Er jeg kjiip nå? Nei, jeg er ikke mot at homofile skal få adoptere, men på generell basis mener jeg ikke at adopsjon er en menneskerett. Og heller ikke at det å få barn på andre vis er en menneskerett.

Men jeg forstår godt dem som velger surrogatmor om det er deres eneste mulighet til å bli foreldre. Forstår dog ikke like godt de som er surrogtmødre.

[Susse]

Nei, det kunne jeg aldri gjort, ikke for noen. Å gi fra meg et barn som jeg har båret i mange måndter hadde jeg aldri greid.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Tenkte det samme!

Dersom jeg skulle vært GS for noen jeg ikke kjenner veldig godt tror jeg faktisk godt jeg ville tatt meg godt betalt for det. For ubehaget (siste svangerskapet var tungt) og forsakelsene. (Rødvin, trening, søvn...) Var det noen nære og kjære ville det vært annerledes, da ville det være en del av tjenesten. Min gave til dem lissom. For fremmede ville forsakelsene ha kostet litt antakelig. Det er ikke SÅ gøy å gå kvalm i ni måneder. Og å føde.

Den tankegangen skjønner jeg ikke helt: at det skal være utenkelig å ta seg betalt for en slik enorm jobb hvis man gjør den for noen man kjenner?

Hvis jeg hadde spurt min søster eller beste venninne om å være surrogatmor for meg, og hun hadde svart det skulle hun gjøre, fordi hun er glad i meg, men at hun ville ha 300 000 i tapte lønnsopprykk, utgifter til nye klær og vaskehjelp og litt for "tort og svie", så hadde jeg syntes det var en selvsagt ting og ville sagt ja med lett hjerte. Hvis jeg kunne betalt en fremmed for å gjøre noe slikt, kunne jeg definitivt ha betalt min søster eller venninne for å gjøre det samme. Faktisk ville jeg ikke drømt om å forvente at de skulle gjøre det gratis.

[Sitron]

300 000 i tapt lønn? Her til lands taper man ikke lønn. Ikke spesielt mye, hvertfall. Det er EN ting å få betalt for faktiske utgifter/faktiske tap av penger man har. Det er en helt annen ting å få betalt 2-300 000 for selve tjenesten. I surrogatverdenen så kommer utgifter til ting og tang som gravideklær, vaskehjelp osv UTENOM basisfee'en, som gjerne er 20 000 dollar.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

300 000 i tapt lønn? Her til lands taper man ikke lønn. Ikke spesielt mye, hvertfall. Det er EN ting å få betalt for faktiske utgifter/faktiske tap av penger man har. Det er en helt annen ting å få betalt 2-300 000 for selve tjenesten. I surrogatverdenen så kommer utgifter til ting og tang som gravideklær, vaskehjelp osv UTENOM basisfee'en, som gjerne er 20 000 dollar.

Selvsagt kan man tape lønn i forhold til tapt lønnsopprykk, tapt stillingsopprykk, tapt bonus og hva har du, når man lager barn. Det er da en ganske allment kjent sak. Selv når man "bare" går gravid og ikke har vanlig fødselspermisjon etterpå, er den muligheten absolutt til stede, særlig hvis man er sykemeldt store deler av svangerskapet.

Summen jeg nevnte var tatt helt ut av løse lufta; jeg aner ikke hva som er standard takst for å være surrogatmor. Poenget mitt er at jeg ikke ville synes det var urimelig overhodet om noen ville ta seg (godt) betalt for å gjøre en nær slektning eller venn en så stor tjeneste.