En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av macy, her.

Det grenser til et psykisk overgrep å utsette ett- og toåringer for ti timer barnehage daglig.

Det hadde absolutt vært et psykisk overgrep å nekte min ettåring kontakt med andre barn. For det er alternativet til å ha henne i barnehagen. Her er ingen åpne barnehager, ingen andre unger som er hjemme på dagtid. Jenta mi har helt tydelig behov for kontakt med andre enn bare oss to foreldre. Situasjonen var anderledes før da det var vanlig å gå hjemme med barna. I dag kan det bli ganske så ensomt for de små, hvis de er av det sosiale slaget.

Jeg blir ganske bisk av å lese slike uttalelser. Hva vet hun (eller du) om hva som er best for mitt barn? Barn er mennesker, og like ulike som voksne. Jeg går ikke rundt og sier at folk som holder sine barn hjemme til de er 3-4-5 år driver med barnemishandling. Jeg har jo ikke anelse om hvordan deres unger er eller hva de har behov for.