En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg har også lest at "smårollinger" lider av stress. Men jeg husker ikke hvor små barn. Men det mener jeg er foreldrenes oppgave å motvirke. Jeg ønsker ikke at mine barn skal ha fritidsaktiviteter hver dag. Så får jeg vel heller være en kjip mamma.

Jeg er også en sånn kjiiip mamma. Tenkte faktisk å starte en sånn spørretråd om det her, for akkurat det lurer jeg på - hvor mange aktiviteter er ungene her på FP med på?

Selv går vår 7-åring kun i en, og jeg synes det er nok. Ikke fordi vi ikke har tid, men mer hva vi synes hun skal bruke tiden på. Hun er hjemme fra SFO rett før 16 (her vi bor er det kun fire av 45 2-klassinger som ikke går i SFO, så det er der de leker sammen...). Da skal leksene gjøres. Og så skal vi også se noe til henne. Og hun har lyst til å gå på besøk til venninner.

Har ei venninne med en datter som har tre ulike aktivieter, den ene dagen har hun TO aktiviteter, en av aktivitetene er to dager i uka. Synes faktisk det grenser til barnemishandling. Men det er meg...

Ellers må jeg rett og slett innrømme at jeg ikke ønsker å gå hjemme med mine barn, jeg hadde gått på veggen, og det hadde garantert ungene mine også. Mine to har blomstret i barnehagen, og jeg blir faktisk litt provosert av dem som bastant kan si at barnehage er mishandling. Det blir like dumt som at jeg skulle si at det er mishandling å ikke ha barn i barnehage. Ok. For noen barn er ikke barnehage på fulltid det beste. Men for noen barn er heller ikke det å gå hjemme med mor/far det beste....

Unger kan ikke puttes i en sekk. Ikke vi foreldre heller. Jeg er en god mor, jeg er bare ikke en 24/24 mor. Jeg er også Valentina, hun som trenger å bryne toppetasjen for å trives, jeg er Valentina, elskerinnen og bestevennen til min kjære. Skulle jeg gått hjemme fulltid hadde jeg råtnet på rot. Skilsmisse neste.

Jeg beundrer dem som jobber i barnehage, jeg kunne aldri gjort det selv.

Forøvrig synes jeg kronikken var litt out of date (underdrivelse....).

Man blir ikke automatisk en god mor av å gå hjemme, og man er ikke automtisk en dårlig mor av å ha barn i barnehagen. Vi diskuterte dette på jobben nå nylig. Kolleger som hadde vokst opp med hjemmeværende mødre sa at de ikke så mer til mødrene sine enn det deres unger så til dem. De var ute og sprang hele dagen, mødrene hadde fulltidsjobb med hus og hjem. Det er NÅ man kan gå hjemme og sulle med ungene, mens maskinene gjør jobben.... For meg blir det rett og slett for kjedelig. Ungene mine er nydelige, men jeg trenger å omgås mennesker jeg kan kommunisere med på likefot også for å være lykkelig.

Barn er ikke alt, selv om de er en stor del av livet mitt . Kanskje gjør det meg til en dårligere mor i noens øyne, men jeg synes likevel at jeg klarer å gi ungene mine både kjærlighet, omsorg og opplevelser. De opplever bare ikke alt med meg. Men jeg tror heller ikke at jeg nødvendigvis er den beste til absolutt alt heller