Sv: En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)
Opprinnelig lagt inn av nolo, her.
Jeg er, uten å ha truffet Valentina personlig, ikke et sekund i tvil om at hun og mannen er de viktigste personene i barna deres sine liv.
Vi skal være veldig glade for at barna ikke enser oss når vi går, og at de har lyst til å være med venner. Da er de trygge og sosiale vesener.
Jeg syns det er merkelig å påstå at man har mislyktes som mor dersom man ikke er den foretrukne hele tiden.
Jeg kjenner ikke Valentina, og uttaler meg ikke om henne, men hvordan jeg ville opplevd det hvis barna mine ikke markerte forskjell mellom meg og de ansatte i barnehagen.
Det kan like så godt være at barna mangler røtter og tilhørighet, når de aksepterer alle både faste og tilfeldige omsorgspersoner på lik linje.
|