Jeg får litt vondt i magen (rykter om børskrakk)

[Beckett]

Jeg får vondt i magen. Vi har nylig kjøpt oss tomt, og skal etter planen begynne å bygge neste sommer. Vi eier bolig, og burde for så vidt kunne få minst det samme som det vi betalte for halvannet år siden (det er stor etterspørsel etter boliger her vi bor), men det er ikke fritt for at vi blir litt svette. Vi har temmelig høyt lån, men heldigvis har vi begge sikre jobber.

[Ru]

Jeg har forresten vondt i magen allerede, ettersom gubben ikke har jobb. Det går jo helt fint nå, men jeg kjenner at vi ikke takler det i lengden.

[Muad'Dib]

Vi er begge offentlig ansatte, og medmindre mannen mister sin autorisasjon og/eller fransk og engelsk blir helt droppet fra skolepensum, skal det nok gå bra med oss.

Vi bor på landet, akkurat litt lengre vest for Oslo enn det som er fashionabel (og praktisk). Husene i byggefeltet 15 min fra os har vært notorisk vanskelige å få solgt, men nå for nylig gikk 1 hus etter 6 dager, og et annet ble solgt etter å ha stått i lang tid. Mon folk er begyndt å se seg om etter litt rimeligere huse ?

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Mon folk er begyndt å se seg om etter litt rimeligere huse ?

Slik som vi har gjort

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Jeg har forresten vondt i magen allerede, ettersom gubben ikke har jobb. Det går jo helt fint nå, men jeg kjenner at vi ikke takler det i lengden.

Jeg velger å sitere meg selv, og jeg er langt mindre bekymret nå.
Vi er i jobb begge to, mannen er fast ansatt og jeg riktignok på engasjement, men jeg får meg alltids en jobb.
Vi har bare så vidt over 1x inntekt i lån, og det må jo bare gå fint.
Så fremt vi beholder jobbene våre, så klart. Men jeg er ikke egentlig urolig for det.

[Agent Scully]

Siden jeg ikke sjekket datoen på tråden, syntes jeg det var en god del mennesker som undrerdrev her inne ... Men det var en interessant påminning, smart å dra denne opp igjen nå ...

[Martis]

Jeg tror vi i Norge kommer til å klare oss mye bedre enn mange andre land, feks i forh til arbeidsledighet og så lenge jobbene er trygge vil de fleste kunne beholde husene sine.

På Island er det nå så lite valuta at det kanskje blir tomt for bensin og den islandske kronen har gått ned i verdi med nesten 100% på et år. Leser mye islandske aviser nå...

[Obelix]

Jeg kjenner jeg får vondt i magen av tanken på at mannen jobber i en bransje som styres mye av renter og opp- og nedgangstider.
Det går foreløpig bra, men jeg tror kanskje ikke jobben hans er veldig sikker hvis markedet stuper veldig.

[Esme]

Jeg blir faktisk mest bekymret av at sånne som Monsoon, som kan uendelig mye mer enn meg om økonomi, er bekymret jeg.

Selv om vi har tatt høyde for at vi greier å betjene lånene våre om mannen min skulle miste jobben og renten skal gå opp til 15%. Men da har vi dårlig råd altså. Og jeg har sjekket at mine nærmeste venner og slektninger greier seg bra også. :kontrollfreak:

[007]

Aktuell tråd, selv om den er gammel.

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Personlig er jeg ikke bekymret. Og jeg klarer ikke være medlidende overfor folk med elendig inntekt og enormt forbruk til tross for advarsler. Det er utrolig få i dag som ikke innerst inne VET at det ikke er lurt å låne masse penger og bruke dem på forbruk.

Jeg er enig med Miss Norway. Vi har heldigvis sikre jobber (i alle fall utdannelsen), lite lån i forhold til inntekt og har ingen planer om å selge huset med det første.
Min største bekymring er at jeg evt. må redusere forbruket og at shoppingturen til Stockholm er lagt på vent.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Jeg kjenner jeg får vondt i magen av tanken på at mannen jobber i en bransje som styres mye av renter og opp- og nedgangstider.
Det går foreløpig bra, men jeg tror kanskje ikke jobben hans er veldig sikker hvis markedet stuper veldig.

samme her! Ekkelt å tenke på

[Maverick]

Jeg er ikke overvettes bekymret. Har fastrente på lånet, grisebillig bil og jobb som nok ikke forsvinner med det første. Altså, ikke bekymret for meg selv. Mer bekymret for en del andre som har lekt boliginvestorer.

[amo]

Jeg er ikke bekymret for oss,som etablerte oss for over 20 år siden. Vi har hatt høyere rente enn i dag. Jeg bekymrer meg litt for datteren vår og hennes tilkommende. De kjøpte leilighet for noen år siden,og er heldigvis ikke belånt til pipen, men de har kjøpt tomt og skal begynne å bygge i august. Det bekymrer meg litt om de får solgt til fornuftig pris, og om levrandøren av huset greier å holde seg til noenlunde forspeilet pris.

Jeg signerer i tillegg Liven og MissNorway.

[emm]

Men det er jo ikke det at renta er høy som er det farligste her, det er når folk mister jobbene fordi bedriftene må kutte at problemene oppstår. Og det bekymrer meg.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men det er jo ikke det at renta er høy som er det farligste her, det er når folk mister jobbene fordi bedriftene må kutte at problemene oppstår. Og det bekymrer meg.

Helt enig. Så lenge vi har jobb er det ikke noe problem, det er den dagen arbeidsledigheten stiger og bedriften man jobber i må gå til oppsigelser, at man virkelig er ute å kjøre. Selv om vi ikke har lånt over pipa, så er det ikke akkurat tatt høyde for at vi skal betjene det med arbeidsledighetstrygd.

[Perhonen]

Hadde en diskusjon med kjæresten min om dette i går kveld. Vi bor hver for oss, har hver våre barn og hver vår økonomi og har forsåvidt hatt planer om å flytte sammen, men det krever en større bolig. I og med at prisene har steget så innmari mye de siste årene siden vi kjøpte har vi ikke mulighet til å finne noe som er stort nok for oss alle sammen, selv om vi selger det vi har begge to. Og hver for oss vil vi også slite, fordi vi ikke tjener mer enn så akkurat nok til at vi klarer oss dag. Jeg tjener 300000 kroner året, har et lån på en million (for i det hele tatt ha et sted å bo+studielånet) og det blir ikke rom for noen utskeielser. Kjenner at denne usikkerheten i forhold til økonomien tærer på humøret og fører til krangling. Senest i går fordi jeg rett og slett mener at til sommeren har vi ikke råd til å dra på ferie. Det er andre ting som må prioriteres. (Igjen, er en stund siden vi var på ferie sist). Og han på sin side blir så irritert på meg som er overforsiktig pessimist. Men hva skal en gjøre da. En vet ikke hvordan det vil bli fremover, og samme hvordan jeg snur og vender på det er det at vi har et sted å bo, mat på bordet og klær på kroppen mitt ansvar her alene. Da kan jeg ikke begynne å fabulere om ferieturer.

Jeg har hatt dårlig råd i så mange år. Først som deltidsansatt, så en periode i full jobb, deretter mange år som student, så som arbeidsledig, og nå endelig i jobb igjen. Hadde gledet meg på at det skulle bli litt mer romslig...men nei da.

Leste at noen mente at det var tryggere å bo i borettslag, for da ble ikke husleien satt opp. Det kan da umulig stemme. Her har husleien blitt satt opp med nesten tusen kroner siden jeg flytta inn. Med begrunnelse i renteøkninger og annen prisoppgang. Borettslagene må da også betjene sine lån.

[Maxine]

Vi har tatt høyde for en rente på over 10%, samt reduserte inntekter i perider. Men, jeg tror nok heller ikke renta forblir høy så lenge.

Vi betaler jo ikke bare på hus, men på en arbeidsplass, så tallene blir i grunnen ikke helt reelle for vår del dersom jeg sier vi har lån på 4-5 ganger inntekt, og likevel klarer oss utmerket godt, vi har til og med betalt ned mer på gjeld enn vi egentlig trenger siden vi kjøpte gården for tre år siden.

Vi har visstnok et lite privatforbruk iflg regnskapsfører, og jeg føler igrunnen ikke for å bruke så mye mer heller, uten å kritisere andres forbruk av den grunn. Jeg ser stadig eksempler på mange som bruker penger man ikke har, for å se godt ut utad, og det er for meg uforståelig.


Mange må nok senke kravene til luksus som ferietur, dyre biler og andre materielle goder, men jeg ser såklart at det kan bli vanskelig for mange når boligprisene er så høye som de er mange steder.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Maxine, her.

Mange må nok senke kravene til luksus som ferietur, dyre biler og andre materielle goder

Det er det eg også tenker, at for dei aller, aller fleste av oss så er det jo berre luksusen i kvardagen som må trappast ned, og eg trur ærleg talt ikkje vi har vondt av eit lågare forbruk ei periode.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det er det eg også tenker, at for dei aller, aller fleste av oss så er det jo berre luksusen i kvardagen som må trappast ned, og eg trur ærleg talt ikkje vi har vondt av eit lågare forbruk ei periode.

Det gjelder nok en del, men det er da vitterlig mange i Norge som ikke lever et luksusliv. Og mister man jobben er det ikke bare å kutte ned på luksusen, da må man kanskje gå fra bolig etc. Og nedgangstider rammer alltid de som har minst hardest.

[Maxine]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Det gjelder nok en del, men det er da vitterlig mange i Norge som ikke lever et luksusliv. Og mister man jobben er det ikke bare å kutte ned på luksusen, da må man kanskje gå fra bolig etc. Og nedgangstider rammer alltid de som har minst hardest.

Jeg mente mange kan klare seg greit ved å kutte ut disse tingene, men det blir jo helt klart annerledes om man mister jobben. Men jeg ville ikke klaget over at man ikke klarte å få ting til å gå rundt, dersom man likevel "måtte" på ferie utenlands (eller innenlands, for den saks skyld), for deretter å ikke ha råd til lån eller andre utgifter. Jeg ser mange som prioriterer galt i mine øyne, uten å måtte forklare det nærmere.