En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og Kie, jeg synes du og mannen din har gjort (og gjør) en fabelaktig innsats i forhold til barn, familie og venner. Hvis noen sier om dere at dere ikke "bidrar", så faller det på sin egen urimelighet. Og jeg tviler jo ikke på at det finnes mange andre (både hjemmeværende og utearbeidende) som bidrar masse til folk rundt seg, både når det gjelder ting som kunne vært regnet om til økonomisk innsats - omsorgsarbeid, barnevakt - og annet.

Men jeg er ikke helt sikker på hva diskusjonen egentlig dreier seg om på det nåværende tidspunktet. Dreier det seg om hvorvidt det burde være bedre støtteordninger til foreldre med barn med spesielle behov, eller utvidet kontantstøtte til alle som ønsker det, eller mer pensjonsopptjening for privat omsorgsarbeid, eller øket "status" for det å ta vare på barn og andre familiemedlemmer?

Takk.

Om diskusjonen, så tror jeg ikke jeg er helt sikker selv heller. Men jeg stusser selvsagt litt over at verdien på arbeidet man gjør skal avgjøres av om mottaker er egen familie eller andres familie. At man i en setting skjønner at man får noe for det man gir, mens det i en annen setting ses på nærmest som veldedighet.

Om jeg er på jobb, er min kompetanse og min tjeneste verdt rundt 320 000,- i året.

Om jeg privat bruker like mange timer i uken på å ta vare på noen som ellers ville hatt krav på hjelp fra det offentlige, så kan jeg toppen motta en symbolsk sum i omsorgslønn.

Men det viktigste er vel for meg at jeg i en setting regnes som bidragsyter og i en annen setting regnes som kun mottaker. Det virker som om det er gjennom det offentlige eller et annet "byttesystem" (du passer på mine og jeg passer på dine) at omsorg blir verdifullt. Selv om det man faktisk gjør er likt.

Og, for ordens skyld; jeg tror ikke at man skal betale hjemmeværende 300 000,- i året etc. Jeg synes bare at misforholdet blir litt vel stort og at de som gjør ulønnet arbeid blir for usynlige og lite verdsatt.