Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.
Jeg hørte en diskusjon på radioen i går om den lista.
De ble kritisert for at det var mange klassiske bøker. Kritikeren mente at de burde tatt mer hensyn til barnebøker som er mer i tiden. Det hun sa var at mange av de gamle bøkene blir veldig fjerne for dagens barn. Når det handler om barndommen på 1950-tallet så blir alt så annerledes. Det må jeg være enig i. Det ble også kritisert at det var så mange utenlandske forfattere.
Jeg skjønner ikke helt det. Jeg for min del elsket de fleste av disse bøkene, og jeg tviler på om jeg følte meg så veldig hjemme i miljøene fordi de var tidsriktige for meg akkurat.
"Den hemmelige hagen", "Danny og den store fasanjakten", "Løven, heksa og klesskapet" og "Tom Sawyer" var ikke akkurat "up to date" på 70-tallet, men jeg slukte dem likevel og elsket dem av hele mitt hjerte. Hvorfor skal ikke Frøkna kunne ha like stor glede av bøkene fra 50-tallet som jeg hadde av bøker fra forrige århundreskifte? Eller fra 50-tallet, for den del. 50-tallsbøkene var en generasjon gamle da jeg leste dem også.
Jeg tror det er å gjøre både bøkene og barna stor urett om man forutsetter at alle bøker må gjenspeile dagens oppvekstvilkår. Selvsagt skal barn ha tilgang på det også, men ikke på bekostning av de store klassikerne. Jeg leste masse barnebøker fra 70-tallet da jeg var barn, men med noen veldig hederlige unntak (Ruffen, for eksempel), er det ikke de bøkene jeg husker og hedrer i dag. |
19-09-06, 09:04
Trådet visning