Synes du det er slitsomt å ha barn?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Det som jeg synes er litt "slitsomt" til tider, er feks slike koselige ting (eller, som VAR koselige) som å gå ut å spise en søndag eller noe
DET er ikke koselig lenger. For jeg har ikke ei snuppe som har ro nok i seg til å sitte iro, og i tillegg spiser hun null og nix.

Slike ting liker jeg, men velger det bort fordi det ikke blir koselig, bare pes.

Derfor går man steder der de kan få utløp for makk i ræva og så deler man heller sin mat med dem slik at de ikke er nødt til å spise opp en hel porsjon. Det går faktisk ganske greit med en gaffel med mat inn i gapet mens ungene surrer rundt bordet.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Derfor går man steder der de kan få utløp for makk i ræva og så deler man heller sin mat med dem slik at de ikke er nødt til å spise opp en hel porsjon. Det går faktisk ganske greit med en gaffel med mat inn i gapet mens ungene surrer rundt bordet.

Jo, klart det går. Men da blir det uansett ikke kos synes jeg. Hun får løpe litt rundt, men jeg må jo ha oversikt på hvor hun er. For hun kan jo finne på å gå hvor som helst Og da får ikke jeg kost meg med maten jeg får servert, noe som (for meg) er litt av poenget med å gå ut.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Jo, klart det går. Men da blir det uansett ikke kos synes jeg. Hun får løpe litt rundt, men jeg må jo ha oversikt på hvor hun er. For hun kan jo finne på å gå hvor som helst Og da får ikke jeg kost meg med maten jeg får servert, noe som (for meg) er litt av poenget med å gå ut.

Dere har ingen steder som er helt barnevennlige?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Dere har ingen steder som er helt barnevennlige?

"Helt" barnevennlige?

Neh.. har Egon. Og noen andre som er helt vanlige av samme type.

Eneste stedet vi får ro til å spise er når vi 2 ganger i året er på McD i Trondheim, for da leker hun. (spiser ikke da )

Har en kafè med et lite lekehjørne.. men der går hun lei.

[Chanett]

Jeg er introvert, gørrlat og liker ikke lyd. Likevel er det ikke ungene som gjør meg sliten. Som noen andre sa, det å være voksen er det som noen ganger gjør meg sliten. I tillegg tror jeg at jeg trenger en annen jobb. Ungene er morsomme, fine og hyggelige å være med.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg er introvert, gørrlat og liker ikke lyd.

Er vi flere?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Er vi flere?

Det så vi jo i den andre tråden, at her inne er vi mange nerdete særinger.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Er vi flere?

[Che]

Jeg gjør som Mim - inkluderer og godtar at ting tar tid - da blir det ikke mas og stress, selv om vi ofte har middag til kveldsmat...

jeg er også en dårlig turmor - Husker at jeg så for meg at bikkja kom til å få maaaange turer da jeg hadde forrige permisjon, men det ble ikke noe mer enn han hadde fra før. Jeg brukte permisjonen min på å sitte på café, være hjemme, dra på babykino og sånn.

Jeg er en dårlig babymor, liker best å være mor til barn som kan snakke - men som sagt: ikke slitsomt, bare litt irriterende til tider.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Er vi flere?

Heldigvis. det ville være dumt å være den eneste av den sorten.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Kan du gi meg et eksempel på hva du mener med å inkludere barnet i det du gjør? Jeg tror nemlig ikke jeg helt skjønner hva du tenker på.

Først når det gjelder det med å være en Helt Feil Sammensatt Mor, jeg er også en sånn. Jeg ville ikke være hjemme, jeg ville ut og treffe folk og ikke snakke om barn selv om hun var med. Jeg fikk frysninger av barselgrupper og praktiske sko, jeg ville være Madam Mim, ikke Mamma Mim.

Så til inkluderingen. Jeg gjør det jeg må gjøre, som å lage mat, eller rydde, jobbe litt eller stulle med planter eller lese. Hun er med. Hun kan hjelpe meg eller vi bare er sammen. Jeg leker ikke med henne, men oppfordrer gjerne til at hun leker rundt meg. Jeg har henne gjerne ved siden av meg når jeg leser eller jobber. Jeg lar henne gjøre litt når jeg lager mat, rydder, vasker eller fikser planter. Det er jo begrenset skade en unge får gjort med en sleiv, en klut eller litt blomsterjord. Det blir mindre pes på den måten, vi får snakket mer sammen og blir bedre kjent. Jeg synes det er greit at hun lærer ting og at hun lærer seg å akseptere at det finnes oppgaver som bare må gjøres.

Mine foreldre er bønder og vi har bare hengt med dem alltid. Ikke blitt lekt med eller underholdt, vi ble ikke brukt tid på, men tid med av foreldrene våre. De kunne jo ikke la 16 kyr stå sultne og melkesprengte på båsen fordi en av oss ville bli underholdt, liksom? Men vi har alltid følt oss som et del av et fellesskap. Vel så viktig, tror jeg.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Så til inkluderingen. Jeg gjør det jeg må gjøre, som å lage mat, eller rydde, jobbe litt eller stulle med planter eller lese. Hun er med. Hun kan hjelpe meg eller vi bare er sammen. Jeg leker ikke med henne, men oppfordrer gjerne til at hun leker rundt meg. Jeg har henne gjerne ved siden av meg når jeg leser eller jobber. Jeg lar henne gjøre litt når jeg lager mat, rydder, vasker eller fikser planter. Det er jo begrenset skade en unge får gjort med en sleiv, en klut eller litt blomsterjord. Det blir mindre pes på den måten, vi får snakket mer sammen og blir bedre kjent. Jeg synes det er greit at hun lærer ting og at hun lærer seg å akseptere at det finnes oppgaver som bare må gjøres.

Akkurat slik er det jeg håper å kunne gjøre det også - eller allerede gjør det, selv om hun er lita. Jeg er virkelig elendig på å leke på gulvet, det har jeg alltid vært. Faktisk får jeg nesten gjort mer i huset nå enn da jeg ikke hadde barn, fordi jeg synes det er koselig å rydde og brette klær når hun er med. Ettersom hun gjør sitt beste for å spise opp mus og tastatur, legger hennes tilstedeværelse visse begrensninger på nettiden, og det er nok kun av det gode.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Så til inkluderingen. Jeg gjør det jeg må gjøre, som å lage mat, eller rydde, jobbe litt eller stulle med planter eller lese. Hun er med. Hun kan hjelpe meg eller vi bare er sammen. Jeg leker ikke med henne, men oppfordrer gjerne til at hun leker rundt meg. Jeg har henne gjerne ved siden av meg når jeg leser eller jobber. Jeg lar henne gjøre litt når jeg lager mat, rydder, vasker eller fikser planter. Det er jo begrenset skade en unge får gjort med en sleiv, en klut eller litt blomsterjord. Det blir mindre pes på den måten, vi får snakket mer sammen og blir bedre kjent. Jeg synes det er greit at hun lærer ting og at hun lærer seg å akseptere at det finnes oppgaver som bare må gjøres.

Er ikke det helt normalt?
Slik er det her ihvertfall, og avkommet har alltid satt pris på det også.