Jeg innrømmer det - jeg får litt hetta av en del mammaer

[amo]

Mammaene som har silkestemme hele tiden.
Mammaene som snakker ganske tyst, aldri høyt til barna sine. Jeg begynner, men det utvikler seg...:rødme:
Mammaene som du aldri har sett bli irritert på barna sine, uansett hva de gjør.
Mammaene som unnskylder barna sine når de egentlig gjør noe de ikke burde få gjøre "Oi oi oi, du datt visst litt så at du slo til Håkon."
Mammaene som snakker og snakker og snakker og diskuterer og diskutere og diskuterer med barna sine (du hører dem aldri si, ikke en gang etter å ha prøvd å få med seg barnet fra barnehagen i 20 minutter "Nå må vi gå, kom igjen, Karen!" uten bare fortsetter om og om igjen med samme ting som "Lille vennen nå er det nok på tide å gå hjem, du har jo vært i barnehagen hele dagen, mormor har suttet hjemme og ventet på deg i en time nå og maten hun har laget er nok kald nå". Fortsatt med silkestemme.
Mammaene som trøster barnet når det har slått seg litt, før barnet viser at det blir lei seg. Dermed blir barnet lei seg. Skal ikke si at det aldri skjer.