Barnløses betraktninger rundt det å være foreldre ...

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Jeg blir forresten litt oppgitt over den ovenfra og ned-holdningen enkelte har til dem som ikke har barn, men som håper på å få det. "Bare vent du, lille venn, så skal du få se hva jeg snakker om, og oppdage at jeg nok vet mye mer enn deg." Klart at man ikke vet alt om det å ha barn om man ikke har barn, men du verden hvor lite enkelte som faktisk har barn, kan om det å ha barn.

Nå vet jeg ikke om du sikter til meg, men antar det ettersom jeg startet tråden. Da har jeg nemlig formulert meg klønete. Det finnes ikke noe ovenfra-og-ned i mine tanker om dette. Det er godlynt gjenkjennelse. Det er klart det er ting ved foreldretilværelsen jeg har erfart som de ikke har, ettersom jeg har barn. Det er mange ting de fleste ikke klarer å se for seg før de får barn. Esme nevner blant annet dette med den fysiske og psykiske avhengigheten. Hvem klarte vel å forestille seg det før man selv fikk barn? Ikke jeg, i hvert fall. Jeg synes ikke det er farlig å tenke for meg selv "bare vent, så skal du se". Det er ikke noe arroganse i det. Det er heller, som sagt, munter gjenkjennelse.

Til Elinblu: Jeg mener ikke at alle småbarnsforeldre ikke aner hva de går til. Men jeg tror de fleste småbarnsforeldre har opplevd å få uvitende kommentarer om alt fra barneoppdragelse til "jeg skal ikke endre personlighet selv om jeg får barn". Det er helt normalt, tror jeg, at mange har meninger om foreldretilværelsen som ikke nødvendigvis blir fastholdt etter at barna kommer til verden.