Stieg Larsson-bøkene

[Teofelia]

Jeg har lest alle tre, og jeg syns det var helt grei krim. Hverken mer eller mindre. Den første boken var spennende og hadde en del lyspunkt (eller kanskje heller mørkepunkt, siden de delene som jeg syns fungerte best var de mer uhyggelige sidene ved boken).

Den andre inneholdt alt for mye sex og for lite god historie. Jeg har ikke noe i mot sex i litteraturen i utgangspunktet, men jeg liker ikke sexscener som virker som de er plassert der for å selge flere bøker, og denne boken gir meg akkurat de samme assosiasjonene som jeg fikk da jeg leste de senere bøkene i Hulebjørnens klan: "Vi putter inn litt flere sexscener, så selger vi enda flere bøker!".

Den tredje boken er bedre enn den andre og har en bedre story, synes jeg. Den er heller ikke like sexfiksert. Til gjengjeld inneholder den desto mer reklame! Jeg ble temmelig lei av å lese hele typebetegnelsen på Lisbeths PDA, mobiltelefon og Mac hver gang disse ble nevnt i løpet av boken. Det blir patetisk til slutt når man ikke én eneste gang kan nevne PDA-en hennes uten å skrive "Palm Tungsten E2" eller hvilken modell det nå var. Den andre boken hadde litt av dette (en hel side med referanser til IKEA-møbler, for eksempel), men den siste boken var helt ekstrem. Fri og bevare meg for produktplassering i bøker. Grøss og gru!