Rasisme kontra skepsis mot andre kulturer

[Polyanna]

Jeg syns sjelden det er grunnlag for å kritisere eller fordømme en HEL kultur. Derimot har alle kulturer visse særtrekk, og noen av disse særtrekkene kan man kritisere og andre man kan fremholde som bra.

For eksempel er det et trekk ved arabiske kulturer at man er veldig gjestfri. Det er også typisk at kvinnene har en relativt dårlig stilling, og at æresbegreper står høyt. Det er typisk den norske kulturen at man setter individuell frihet høyt og har stor respekt for demokratiske verdier. Vi har mindre respekt for alder, for gamle mennesker enn en del andre kulturer.

Noen afrikanske kulturer har et helt ufyselig trekk: Nemlig omskjæring.

Den amerikanske kulturen kjennetegnes av en fantastisk fremtidstro, at den stiller krav til og åpner dører for enkeltmennesker og generelt drives mot det fremragende (innen for eksempel forskning). Den kjennetegnes også av polarisering, forenkling og et temmelig rått samfunn for dem som faller utenfor.

Altså: Å dømme en hel kultur blir snevert og dumt. Å trekke frem og snakke om noen særtrekk syns jeg kan være konstruktivt. Jeg er ikke enig med Sitron i at man BARE skal se på individer. Gruppering og generalisering kan være nyttig i enkelte diskusjoner. Så lenge man husker at det er det man gjør.

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Gruppering og generalisering kan være nyttig i enkelte diskusjoner. Så lenge man husker at det er det man gjør.

Enig. Når man skal diskutere noe så seriøst og vanskelig som dette må man nesten bestemme seg for nivå først. I ytterste konsekvens er jo hvert eneste individ unikt og ikke lik noen andre. Skal man diskutere på generelt grunnlag må man nødvendigvis generalisere og gruppere.

Diskusjonen går helt i stå når det trekkes inn at en man kjenner ikke er eller oppfører seg slik som er typisk for en gitt kultur. Det er jo ikke mange (på FP ihvertfall) som virkelig tror at alle mennesker i en kultur er like.

[bina]

Jeg mener at mange blander disse begrepene, og jeg tror at det er en av årsakene til at det ofte skrikes opp om rasisme, i tide og utide.

Jeg merker at jeg er på motsatt ende av skalaen i forhold til Sitron. Jeg kan ikke være skeptisk til eller like eller ikke like enkeltmennesker jeg ikke kjenner. Derimot kan jeg ha både skepsis og positive og negative meninger om grupper av mennesker. Og jeg kan godt være skeptisk til tyrkisk kultur, men samtidig ha en god venn fra Tyrkia. For eksempel.

Jeg er generelt skeptisk til kulturer, religioner eller nasjoner som tillater f.eks. barnearbeid. Eller kulturer hvor man setter ut små jentebarn bare fordi man ville ha en sønn. Men det går altså på kulturen, eller gruppa om man vil. Ikke på enkeltmennesket.

Til en viss grad er enkeltmenneskene "ofre" for sin kultur. Det er jo ikke den enkeltes skyld at de ble født i Kina. Jeg kan fordømme kulturen, men ikke enkeltmenneskene - inntil de da gjør seg skyld i noe som jeg syns kvalifiserer til fordømmelse (drap, voldtekt, steining, mishandling, osv).

Jeg fordømmer omskjæring, men ikke de som omskjærer barna sine. For de er preget av sin kultur og tror at dette er nødvendig, riktig - og at hvis de ikke gjør det gjør de noe skadelig for barna sine.

[bønna]

Bina sier det bedre enn hva jeg ville klart å formulere.

[Dronningen]

Veldig enig i mye av det bina sier

(bortsett fra siste linje. Å påføre barn slik smerte har jeg aldri forstått at foreldre kan gjøre, selv ut fra kultur. Fornuften kan forklare, men følelsene kan ikke forstå.)

[Harriet Vane]

Jeg fikser ikke sør-amerikansk eller sør-europeisk machokultur. Brautende mannemenn gjør meg helt febrilsk. (de kan komme fra hvorsomhelst, men de virkelig verste mannemennene jeg har møtt er gjerne chilenere) Men jeg fikser masse folk derfra, absolutt. Jeg sliter også med midt-østen-close-talking og skriking i telefonen på afrikansk vis.

Men rasist er jeg ikke, særlig skeptisk kan jeg vel heller ikke kalles, og jeg kan bare anbefale å bli kjent med flest mulig fra ymse plasser, for jo mer jeg vet, jo mindre skeptisk er jeg. Og jo flere jeg kjenner og jo mer jeg vet, jo mer ser jeg individ fremfor gruppe/kultur.

(nå har jeg veldig følelsen av å ha skrevet noe galt og må bare presisere at jeg er ikke rasist, jeg bare liker ikke at fgolk er veldig nær når d skal snakke med meg og jeg liker ikke mannemenn eller bråk)

[Line*]

Det er så kjekt å komme inn i diskusjoner etter bina, for da kan jeg ofte bare signere.

[turi]

Jeg tror ikke jeg har så masse fordommer mot kulturer, men heller at det er enkeltindivider som jeg har problemer med. Selv om jeg har møtt en slask fra Xxxx så er vel ikke alle derfra slasker.

Men, jeg har f.eks problemer med tyrefekting, om en kan kalle det en (u)kultur, men ikke problemer med mennesker jeg møter i Spania. Dog kan jeg bli forferdelig engasjert om noen forteller meg hvor fint og flott tyrefekting er.

Sånn blir det med andre land og mennesker også.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Jeg tror ikke jeg har så masse fordommer mot kulturer, men heller at det er enkeltindivider som jeg har problemer med. Selv om jeg har møtt en slask fra Xxxx så er vel ikke alle derfra slasker.

Men, jeg har f.eks problemer med tyrefekting, om en kan kalle det en (u)kultur, men ikke problemer med mennesker jeg møter i Spania. Dog kan jeg bli forferdelig engasjert om noen forteller meg hvor fint og flott tyrefekting er.

Sånn blir det med andre land og mennesker også.

Mange tenker ikke sånn som deg, desverre. De hører om EN muslimsk kvinne på TV som ble tvunget til å bære hijab, og hater oss alle. De hører om EN tyrefekting i Spania, hater tyrefekting litt, til de er i Spania neste gang, og blir revet med i fylla på en tilstellning.

Ser du forskjellen?

[Miss Norway]

Jeg må si jeg er skeptisk til de som finner det (kulturelt) riktig å nekte å akseptere meg som behandlende lege i et akuttmottak kl. 04 natt til søndag fordi jeg er kvinne.

Hørt på sånt tull. Jeg som er så flink. Their loss. Men jeg må innrømme at jeg forlengst har glemt hvilke land de kom fra og hvilken kultur de kom fra. Så da er jeg vel ikke rasist likevel?

Når jeg tenker meg om har jeg mye større forståelse for (oftest utenlandske, men ikke alltid) kvinnelige pasienter som ikke ønsker å bli undersøkt av en mann. Det stikker liksom dypere og er privat.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg må si jeg er skeptisk til de som finner det (kulturelt) riktig å nekte å akseptere meg som behandlende lege i et akuttmottak kl. 04 natt til søndag fordi jeg er kvinne.

Hørt på sånt tull. Jeg som er så flink. Their loss. Men jeg må innrømme at jeg forlengst har glemt hvilke land de kom fra og hvilken kultur de kom fra. Så da er jeg vel ikke rasist likevel?

Når jeg tenker meg om har jeg mye større forståelse for (oftest utenlandske, men ikke alltid) kvinnelige pasienter som ikke ønsker å bli undersøkt av en mann. Det stikker liksom dypere og er privat.

På en måte forstår jeg deg, på en annen måte er jeg uenig. Det kan vel være minst like privat for en mann å ønske å bli undersøkt av en mann, selv om det ikke er snakk om de mest intime kroppsdelene. Det vi har lært og erfart gjennom hele livet kan ikke bare viskes bort i løpet av noen timer på akkuttmottaket.

Samtidig har jeg selv møtt fordommer/sterk uvilje fra en del (norske/vestlige) menn som har passert 50. Det gjør at jeg på visse dager ønsker å skjære alle over en kam, og tar meg i å bli overrasket når det viser seg at en slik mann tar meg alvorlig fra første stund. Dette har både med utseende og kultur å gjøre.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

På en måte forstår jeg deg, på en annen måte er jeg uenig. Det kan vel være minst like privat for en mann å ønske å bli undersøkt av en mann, selv om det ikke er snakk om de mest intime kroppsdelene. Det vi har lært og erfart gjennom hele livet kan ikke bare viskes bort i løpet av noen timer på akkuttmottaket.

Samtidig har jeg selv møtt fordommer/sterk uvilje fra en del (norske/vestlige) menn som har passert 50. Det gjør at jeg på visse dager ønsker å skjære alle over en kam, og tar meg i å bli overrasket når det viser seg at en slik mann tar meg alvorlig fra første stund. Dette har både med utseende og kultur å gjøre.

Enig. Jeg fikk et lite grøss da jeg leste hva du skrev. For det slo meg: Den gruppen jeg har størst fordommer i mot er norske menn over 50, tynne i håret, lett korpulente, pløsete i ansiktet og tror de er guds gave til alle UNGE jenter. Storsjarmør på julebordet... kone og tenåringsbarn hjemme. Ekle, lukter lett av svette, sure sokker, dårlig ånde og billig etterbarberingsvann. Legg på intenst gule tenner og lett røyklukt... Jo, jeg er nok rasist.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Enig. Jeg fikk et lite grøss da jeg leste hva du skrev. For det slo meg: Den gruppen jeg har størst fordommer i mot er norske menn over 50, tynne i håret, lett korpulente, pløsete i ansiktet og tror de er guds gave til alle UNGE jenter. Storsjarmør på julebordet... kone og tenåringsbarn hjemme. Ekle, lukter lett av svette, sure sokker, dårlig ånde og billig etterbarberingsvann. Legg på intenst gule tenner og lett røyklukt... Jo, jeg er nok rasist.

Æææææ! Jeg også! Etter mange år som servitør er jeg helt allergisk. Spesielt de som mente at toppen av tilfredstillelse for meg var å få et klaps på rompa, en hånd mellom beina eller bli klådd på puppene.
Jeg er ikke så glad i middelaldrende damer på rødvinsfylla med papegøye i øret eller de samme på Grete Waitz. Ikke liker jeg drita barnevernspedagoger og sosionomer på seminar heller. :fordomsfull:

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

På en måte forstår jeg deg, på en annen måte er jeg uenig. Det kan vel være minst like privat for en mann å ønske å bli undersøkt av en mann, selv om det ikke er snakk om de mest intime kroppsdelene. Det vi har lært og erfart gjennom hele livet kan ikke bare viskes bort i løpet av noen timer på akkuttmottaket.
.

Her er jeg uenig.
Forstår jeg deg rett om du mener at vi skal ta hensyn til den kulturelle bagasjen hos noen innvandrere, (hvor kvinner ikke er i arbeidslivet som leger, men heller barneprodusenter og that's it)
og da sette til side den kvinnelige legen her; og tilkalle en mannlig?

Jeg synes det er å gjøre både oss og dem en bjørnetjeneste; de kan fortsette i sin tro om at legeyrket ikka passer til kvinner, vi legger jo til rette for det ved en slik praksis.

Og de kvinnelige legene blir annenrangs, de kan risikere å bli diskrimiminert i jobben sin. (ikke være god nok, uansett hvor dyktig hun er)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Her er jeg uenig.
Forstår jeg deg rett om du mener at vi skal ta hensyn til den kulturelle bagasjen hos noen innvandrere, (hvor kvinner ikke er i arbeidslivet som leger, men heller barneprodusenter og that's it)
og da sette til side den kvinnelige legen her; og tilkalle en mannlig?

Jeg synes det er å gjøre både oss og dem en bjørnetjeneste; de kan fortsette i sin tro om at legeyrket ikka passer til kvinner, vi legger jo til rette for det ved en slik praksis.

Og de kvinnelige legene blir annenrangs, de kan risikere å bli diskrimiminert i jobben sin. (ikke være god nok, uansett hvor dyktig hun er)

Legebehandling er tross alt frivillig. Man kan da ikke påtvinge pasienten en lege som han eller hun ikke har tillit til? Og det må gjelde uansett, enten mistilliten skyldes tidligere erfaring med legen, kjønn, hudfarge eller alder.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Legebehandling er tross alt frivillig. Man kan da ikke påtvinge pasienten en lege som han eller hun ikke har tillit til? Og det må gjelde uansett, enten mistilliten skyldes tidligere erfaring med legen, kjønn, hudfarge eller alder.

Jøss. Helt enig.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Legebehandling er tross alt frivillig. Man kan da ikke påtvinge pasienten en lege som han eller hun ikke har tillit til? Og det må gjelde uansett, enten mistilliten skyldes tidligere erfaring med legen, kjønn, hudfarge eller alder.

Hvis du sier det sånn så; da er ikke legesenteret pliktig til å skaffe en mannlig lege.
Jeg skal ikke kunne "kreve" en ung lege; f.eks.
Jeg tror ikke det er sånn??? Man må ta til takke med det man får? (unntatt fastlege hvor man ser kjønn)

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Legebehandling er tross alt frivillig. Man kan da ikke påtvinge pasienten en lege som han eller hun ikke har tillit til? Og det må gjelde uansett, enten mistilliten skyldes tidligere erfaring med legen, kjønn, hudfarge eller alder.

Når man kommer til et akuttmottak til et sykehus får man den legen som er på vakt. Valgfriheten går på at pasienten kan snu og gå ut om vakthavende lege ikke faller i smak.

Når det gjelder almennpraktikertimer så har man jo valgt fastlege selv.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

På en måte forstår jeg deg, på en annen måte er jeg uenig. Det kan vel være minst like privat for en mann å ønske å bli undersøkt av en mann, selv om det ikke er snakk om de mest intime kroppsdelene. Det vi har lært og erfart gjennom hele livet kan ikke bare viskes bort i løpet av noen timer på akkuttmottaket.

Tja og nei... Jeg måtte jo spørre da, hvorfor de ikke kunne ta til takke med meg. Det var ikke alderen, det var ikke det at jeg var uerfaren (det var jeg ikke heller, men mange - uansett kulturbakgrunn - vil kun behandles/vurderes av landets medisinske guruer omtrent. Som om de gidder være i akuttmottaket lørdagsnatten! ) Det var en slags mangel på respekt. Rang nesten. Jeg var rett og slett ikke verdig som kvinne. Og det klarer jeg bare ikke synes er OK. At det lille ekstra arvematerialet jeg har på mitt utvidede Y-kromosom (les: X-kromosom) gjør at jeg er den mannlige pasienten underlegen og kun duganes til å vurdere andre med samme kjønnskromosomsammensetning.

Kvinnelige pasienter har ofte en annen bakgrunn for å ønske en kvinnelig lege, alt fra traumer til religion eller skam eller synd. Vi får ofte presisert i henvisninger at pasienten ønsker/må ha kvinnelig lege og det tas alltid hensyn til. Det er jo ikke noe vanskelig å planlegge det. Men i en akuttsituasjon (jeg er eneste legen fra min spesialitet på vakt om natten) så har man ikke masse valgmuligheter.

Dog har det alltid gått seg til med litt forklaring og jenking altså. Med høflighet og saklighet kommer man langt. Og jeg har heller ikke personlig tatt meg veldig nær av saken, bare så det er sagt! Get over it lissom.

Men altså - det er en del av en kultur som jeg IKKE liker, og ikke kommer til å like heller.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Tja og nei... Jeg måtte jo spørre da, hvorfor de ikke kunne ta til takke med meg. Det var ikke alderen, det var ikke det at jeg var uerfaren (det var jeg ikke heller, men mange - uansett kulturbakgrunn - vil kun behandles/vurderes av landets medisinske guruer omtrent. Som om de gidder være i akuttmottaket lørdagsnatten! ) Det var en slags mangel på respekt. Jeg var rett og slett ikke verdig som kvinne. Og det klarer jeg bare ikke synes er OK. At det lille ekstra arvematerialet jeg har på mitt utvidede Y-kromosom (les: X-kromosom) gjør at jeg er den mannlige pasienten underlegen og kun duganes til å vurdere andre med samme kjønnskromosomsammensetning.

Kvinnelige pasienter har ofte en annen bakgrunn for å ønske en kvinnelig lege, alt fra traumer til religion eller skam eller synd. Vi får ofte presisert i henvisninger at pasienten ønsker/må ha kvinnelig lege og det tas alltid hensyn til. Det er jo ikke noe vanskelig å planlegge det. Men i en akuttsituasjon (jeg er eneste legen fra min spesialitet på vakt om natten) så har man ikke masse valgmuligheter.

Dog har det alltid gått seg til med litt forklaring og jenking altså. Med høflighet og saklighet kommer man langt. Og jeg har heller ikke personlig tatt meg veldig nær av saken, bare så det er sagt! Get over it lissom.

Men altså - det er en del av en kultur som jeg IKKE liker, og ikke kommer til å like heller.

Det høres jo, om ikke annet, virkelig uintelligent ut. Og, som du selv sier, their loss. Men kan det for eksempel hjelpe at det er mange kvinner med minoritetsbakgrunn som tar høyere utdannelse, som f. eks. lege? (Mange i forhold til før, ihvertfall.)