Rasisme kontra skepsis mot andre kulturer

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg er negativ til mennesker med slike holdninger. De finnes i vår egen kultur så vel som andres. Kan ikke si at jeg er skeptisk til min egen kultur fordi det finnes ekstreme kristne og mannfolk som henter filipinerkoner hit som de voldtar og rundjuler. Det har altså med mennesket å gjøre, ikke kulturen, derfor velger jeg å ikke være skeptisk til enkeltstående land/kulturer/religioner osv.

Jeg er enig med Sitron.

Det finnes gode og snille mennesker i alle religioner og kulturer.
Det finnes alltid galninger i alle religioner og kulturer.

Rasisme for meg er hat over mennesker med annen hudfarge/ nasjonalitet.
At man setter seg selv høyere enn dem og tro at en selv er mere verdt og ikke vil snakke med dem, ta i dem, ha de i samme rom/nabolag etc pga hudfarge/nasjonalitet.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Mor til 4, her.

Husker ikke hvilket land hun kommer fra. men vet at landet ligger i Arfika. så det var den nærmeste beskrivelsen jeg kom på

Eller kanskje hun kom fra Elverum? Jeg synes det er teit å si at folk som bor på Grorud eller Søndre Nordstrand kommer fra Somalia eller Pakistan, når de bor på Grorud eller Søndre Nordstrand.

Nå er en stadig økende andel legestudenter muslimske jenter med pakistanske aner. Jeg synes det er vittig at drosjesjåførenes døtre inntar et tradisjonelt statusyrke.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Enig. Jeg fikk et lite grøss da jeg leste hva du skrev. For det slo meg: Den gruppen jeg har størst fordommer i mot er norske menn over 50, tynne i håret, lett korpulente, pløsete i ansiktet og tror de er guds gave til alle UNGE jenter. Storsjarmør på julebordet... kone og tenåringsbarn hjemme. Ekle, lukter lett av svette, sure sokker, dårlig ånde og billig etterbarberingsvann. Legg på intenst gule tenner og lett røyklukt... Jo, jeg er nok rasist.

Æææææ! Jeg også! Etter mange år som servitør er jeg helt allergisk. Spesielt de som mente at toppen av tilfredstillelse for meg var å få et klaps på rompa, en hånd mellom beina eller bli klådd på puppene.
Jeg er ikke så glad i middelaldrende damer på rødvinsfylla med papegøye i øret eller de samme på Grete Waitz. Ikke liker jeg drita barnevernspedagoger og sosionomer på seminar heller. :fordomsfull:

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Eller kanskje hun kom fra Elverum? Jeg synes det er teit å si at folk som bor på Grorud eller Søndre Nordstrand kommer fra Somalia eller Pakistan, når de bor på Grorud eller Søndre Nordstrand.

Er ikke sikker på om jeg misforstår her, men du tenker at de hadde sagt selv at de var fra Søndre Nordstrand?

Kjenner flere som kommer fra ett annet land som sier at de er fra det landet, og også noen som er født i Norge som sier at de er fra "foreldrelandet".

Hvis de ikke regner seg som Norske, skal vi da si at de er Norske? Dette har jeg tenkt litt på, men ikke dratt noen konklusjon.

Skal vi si de er Norske, om de ikke føler seg Norske selv? Det var egentlig det jeg tenkte.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Tja og nei... Jeg måtte jo spørre da, hvorfor de ikke kunne ta til takke med meg. Det var ikke alderen, det var ikke det at jeg var uerfaren (det var jeg ikke heller, men mange - uansett kulturbakgrunn - vil kun behandles/vurderes av landets medisinske guruer omtrent. Som om de gidder være i akuttmottaket lørdagsnatten! ) Det var en slags mangel på respekt. Rang nesten. Jeg var rett og slett ikke verdig som kvinne. Og det klarer jeg bare ikke synes er OK.

Det er jeg selvsagt helt enig i. Jeg mener ikke at vi skal akseptere forskjellsbehandling eller uverdige holdninger på grunn av kultur. Men dersom vi tar sterkt avstand fra alt som har med kulturer med noen negative trekk tror jeg ikke verden kommer særlig lenger. I dette tilfelletet er det du som er offer for diskriminerende holdninger fordi du tilhører en annen kultur enn pasienten.

Jeg aksepterer ikke at slike holdninger skal få fortsette, men samtidig forstår jeg at en godt innlært motvilje er vanskelig å snu. Det er tåpelig nok at de ikke aksepterer deg som lege, men dersom de velger å vente på en "bedre" så er det som du sier deres tap. Enkelte blir nå aldri fornøyde uansett da... (uavhengig av kulturbakgrunn).

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Eller kanskje hun kom fra Elverum? Jeg synes det er teit å si at folk som bor på Grorud eller Søndre Nordstrand kommer fra Somalia eller Pakistan, når de bor på Grorud eller Søndre Nordstrand.

Jeg bor i Søndre Nordstrand, og er fra Norge.

[Maverick]

Jeg bor også i Søndre Nordstrand, og er, tro det eller ei, fra Norge jeg også. (Heter det egentlig PÅ Søndre Nordstrand? Det heter da vitterlig på Nordstrand?)

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Eller kanskje hun kom fra Elverum? Jeg synes det er teit å si at folk som bor på Grorud eller Søndre Nordstrand kommer fra Somalia eller Pakistan, når de bor på Grorud eller Søndre Nordstrand.

Uansett hvilket land jeg eventuelt måtte flytte til senere så vil jeg alltid komme fra Norge.
Hvis jeg skulle flyttet til Spania og vært på ferie i England og ble spurt om hvor jeg kom fra så ville jeg sakt at jeg kom fra Norge, men bodde i Spania.

Jeg synes ikke det er høres teit ut å si at en kommer fra det landet eller stedet som en bodde da en ble født.
Hvor ofte kan en ikke høre noen si at de er fra Nord Norge og bor på sørlandet f.eks ?

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg bor også i Søndre Nordstrand, og er, tro det eller ei, fra Norge jeg også. (Heter det egentlig PÅ Søndre Nordstrand? Det heter da vitterlig på Nordstrand?)

Tror man kan bruke begge deler, eller?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Legebehandling er tross alt frivillig. Man kan da ikke påtvinge pasienten en lege som han eller hun ikke har tillit til? Og det må gjelde uansett, enten mistilliten skyldes tidligere erfaring med legen, kjønn, hudfarge eller alder.

Når man kommer til et akuttmottak til et sykehus får man den legen som er på vakt. Valgfriheten går på at pasienten kan snu og gå ut om vakthavende lege ikke faller i smak.

Når det gjelder almennpraktikertimer så har man jo valgt fastlege selv.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Mor til 4, her.

Uansett hvilket land jeg eventuelt måtte flytte til senere så vil jeg alltid komme fra Norge.
Hvis jeg skulle flyttet til Spania og vært på ferie i England og ble spurt om hvor jeg kom fra så ville jeg sakt at jeg kom fra Norge, men bodde i Spania.

Jeg synes ikke det er høres teit ut å si at en kommer fra det landet eller stedet som en bodde da en ble født.
Hvor ofte kan en ikke høre noen si at de er fra Nord Norge og bor på sørlandet f.eks ?

Det tenkte jeg også på når jeg leste de siste innleggene. Jeg bor i Drammen, men vil aldri komme herfra. Jeg vil alltid være nordlending bosatt i sør. Det merkes faktisk i det daglige, men ikke minst når jeg kommer "hjem".

Dessuten tror jeg tilhørighet og herkomst er viktig for oss alle, og at det er litt rart at noen på en måte skal forsøke undergrave den betydningen. At det å påpeke opprinnelse hos en person igjen blir dratt negativ retning. Som regel er det jo bare en beskrivelse, som både kan forklare utseende (der det er viktig), kultur/religion (for de det gjelder), hvilken side av veien de kjører (for de det gjelder), eller hvorfor de kan ha språklige problemer, f.eks. Vi bruker jo beskrivelser til noe, men først når det er knyttet en negativ forventning til ordet, så mener jeg det går i retning rasisme.

Alt må ikke tolkes til det verste bestandig. Det virker som om noen er ute etter å vri og vende naturlige oppfattelser og begrep til å bli fordomsfulle og negative.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Det tenkte jeg også på når jeg leste de siste innleggene. Jeg bor i Drammen, men vil aldri komme herfra. Jeg vil alltid være nordlending bosatt i sør. Det merkes faktisk i det daglige, men ikke minst når jeg kommer "hjem".

Dessuten tror jeg tilhørighet og herkomst er viktig for oss alle, og at det er litt rart at noen på en måte skal forsøke undergrave den betydningen. At det å påpeke opprinnelse hos en person igjen blir dratt negativ retning. Men som regel er det mest en beskrivelse, som både kan forklare utseende (der det er viktig), kultur/religion (for de det gjelder), hvilken side av veien de kjører (for de det gjelder), eller hvorfor de kan ha språklige problemer, f.eks. Vi bruker jo beskrivelser til noe, men først når det er knyttet en negativ forventning til ordet, så mener jeg det går i retning rasisme. Alt må ikke tolkes til det verste bestandig. Det virker som om noen er ute etter å vri og vende naturlige oppfattelser og begrep til å bli fordomsfulle og negative.

Jepp. Enig. Signerer.

Jeg har inntrykk av at de fleste som har flyttet, selv om de var små da de flyttet, definerer seg som "Bor i Drammen men er egentlig fra Narvik".

Men jeg skjønner på en måte hva Mim mener også. Det er dette evige med at barna kanskje ikke har flyttet, kanskje er født og oppvokst i Drammen. Men foreldrene er fra Narvik. Eller Afrika. De fleste vil omtale seg selv som "foreldrene mine kommer i fra Narvik / Afrika" - men selv om vi utenforstående vil omtale den ene familien som "afrikansk" vil vi aldri omtalt den andre familien som "nordlendingene".

I begrepet "afrikansk" legger vi også inn en del forutsetninger om kultur, tradisjon, religion og levesett. Til en viss grad gjør vi det med nordlendinger, trøndere og bergensere også, men fordi de er nærmere ser vi ikke behov for å skille på levesett og religion. Det gjør vi heller ikke med svensker.

Og så er det jo alltid sånn at graden av detaljering er omvendt proporsjonal med avstanden. Vi kan godt snakke om Afrika (verdensdel), Italia (nasjon), Nord-Norge (landsdel), Hamar (by) og Konnerud (bydel) når vi skal forklare hvor noen komme i fra. Egentlig er det ikke vesentlig forskjell på å si at "han kommer fra Konnerud" (hvis man bor i Drammen eller i det minste vet hvor Konnerud er) eller "han kommer fra Afrika". Detaljeringsgraden avhenger av egen kunnskap og hva vi forventer at den vi snakker med er kjent med.

[carolin]

Jeg er norsk og bor i Bergen, men jeg kommer fra Spania.

Jeg er vel egentlig halvt norsk, men etter å ha bodd her i snart 20 år så føler jeg at jeg er mer norsk enn spansk. Jeg vil alltid komme fra Spania siden det er der jeg er født og oppvokst. Allikevel så tror jeg at jeg skjønner hva Mim prøver å formidle. Det blir litt som den reklamefilmen der taxisjåføren blir spurt om hvor han kommer fra, og han svarer med flytende nordlandsdialekt "Æ kjem i frå Narvik".
Vi ser en person med en annen hudfarge og forventer at vedkommende ikke er norsk, selv om de gjerne er født og oppvokst her.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jepp. Enig. Signerer.

Jeg har inntrykk av at de fleste som har flyttet, selv om de var små da de flyttet, definerer seg som "Bor i Drammen men er egentlig fra Narvik".

Men jeg skjønner på en måte hva Mim mener også. Det er dette evige med at barna kanskje ikke har flyttet, kanskje er født og oppvokst i Drammen. Men foreldrene er fra Narvik. Eller Afrika. De fleste vil omtale seg selv som "foreldrene mine kommer i fra Narvik / Afrika" - men selv om vi utenforstående vil omtale den ene familien som "afrikansk" vil vi aldri omtalt den andre familien som "nordlendingene".

I begrepet "afrikansk" legger vi også inn en del forutsetninger om kultur, tradisjon, religion og levesett. Til en viss grad gjør vi det med nordlendinger, trøndere og bergensere også, men fordi de er nærmere ser vi ikke behov for å skille på levesett og religion. Det gjør vi heller ikke med svensker.

Og så er det jo alltid sånn at graden av detaljering er omvendt proporsjonal med avstanden. Vi kan godt snakke om Afrika (verdensdel), Italia (nasjon), Nord-Norge (landsdel), Hamar (by) og Konnerud (bydel) når vi skal forklare hvor noen komme i fra. Egentlig er det ikke vesentlig forskjell på å si at "han kommer fra Konnerud" (hvis man bor i Drammen eller i det minste vet hvor Konnerud er) eller "han kommer fra Afrika". Detaljeringsgraden avhenger av egen kunnskap og hva vi forventer at den vi snakker med er kjent med.

Jeg tenker som så at er man norsk, svarer man det. Kusinen til mamma giftet seg med en mann fra Etiopia. Barna deres er naturligvis mørke, men har aldri satt en fot i farens hjemland. Jeg festet en del sammen med gutten i huset da jeg var yngre, og på forspill fikk han nesten alltid spørsmål om hvor han er fra. -Åsane, svarer han da. "Ja, men hvor er du egentlig fra," kunne mange si da. Dette til tross for at gutten snakker flytende norsk. For å få folk til å holde kjeft, svarte han som regel -Afrika. "Åja, Afrika, ja, løver og bushen, og greier, hey, gutta, skål for vennen min fra Afrika, da!!"

[Maverick]

Jeg fikk også mange spørsmål om hvor jeg EGENTLIG er fra.

NORGE, FOR FAEN!

hilsen alfaCharlie, etnisk norsk, tro det eller ei.

(Og jeg er oppvokst i fjellheimen, men sier fortsatt at jeg er fra Oslo. VIL være fra Oslo. ER fra Oslo. )

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg bor også i Søndre Nordstrand, og er, tro det eller ei, fra Norge jeg også. (Heter det egentlig PÅ Søndre Nordstrand? Det heter da vitterlig på Nordstrand?)

Du også? Jeg og.....vet om et par til..kanskje vi skulle ha et treff?

[Dronningen]

Men er det fordomsfult å anta at en person med "ikke-vestlig" utseende eller navn for den del, har et annet opphav enn "det som er vanlig", og dermed spørre om det? Sjansen er jo stor for at de treffer riktig. Folk er jo nysgjerrige, og ofte kan det være en måte å starte en samtale på - omså det bare viser seg at en av foreldrene til personen kom fra et annet land en gang. Så sier man det.

Nå har vi verken vært koloni eller slavenasjon, så vi har ikke den "naturlige" langvarige tradisjonen med mennesker med ulik bakgrunn som lever side om side i generasjoner. Vi kommer nok dit en gang vi også, men foreløpig er vi jo litt ferske i verdenssammenheng. Det handler jo om det som skiller seg ut, og der er vel ikke vi annerledes enn man er i andre land der vestlig utseende skiller seg ut? De spør vel der også?

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Men er det fordomsfult å anta at en person med "ikke-vestlig" utseende eller navn for den del, har et annet opphav enn "det som er vanlig", og dermed spørre om det? Sjansen er jo stor for at de treffer riktig. Folk er jo nysgjerrige, og ofte kan det være en måte å starte en samtale på - omså det bare viser seg at en av foreldrene til personen kom fra et annet land en gang. Så sier man det.

Nå har vi verken vært koloni eller slavenasjon, så vi har ikke den "naturlige" langvarige tradisjonen med mennesker med ulik bakgrunn som lever side om side i generasjoner. Vi kommer nok dit en gang vi også, men foreløpig er vi jo litt ferske i verdenssammenheng. Det handler jo om det som skiller seg ut, og der er vel ikke vi annerledes enn man er i andre land der vestlig utseende skiller seg ut? De spør vel der også?

Jeg synes ikke det er fordomsfullt å anta at vedkommende med ikke-vestlig utseende har et annet opphav, men det er fordomsfullt å tillegge det mennesket holdninger, tenke- og væremåte bare utifra hvor man tror han\hun kommer fra.

Jeg opplever at de fleste er stolt over opphavet sitt, og ikke blir fornærmet hvis man spør hvor røttene til vedkommende er.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Go\jenta, her.

Jeg synes ikke det er fordomsfullt å anta at vedkommende med ikke-vestlig utseende har et annet opphav, men det er fordomsfullt å tillegge det mennesket holdninger, tenke- og væremåte bare utifra hvor man tror han\hun kommer fra.

Jeg opplever at de fleste er stolt over opphavet sitt, og ikke blir fornærmet hvis man spør hvor røttene til vedkommende er.

Jeg dro temaet litt videre, og tenkte ikke på å tillegge noen holdninger, men den enkle handling som mange gjør: Å spørre hvor noen kommer fra.

Jeg fikk nemlig en kommentar på det og ble ganske overrasket. Jeg vil ikke utlevere kommentaren, men konklusjonen var noe sånn som at det å spørre om en persons opphav var gammeldags og trist i 2007. Det overrasket meg. Er ikke det noe vi gjør til alle da? Enten ut fra hvordan de ser ut, eller hvordan de snakker. Hvorfor skal det være verre å spørre en med ikke-vestlig utseende hvor vedkommende kommer fra, enn å spørre en med helt annen dialekt enn deg selv? Hvorfor spør man? Jo personen skiller seg ut på en eller annen måte, og man vil ha tilfredsstilt nysgjerrigheten. De fleste vil jo gjerne også fortelle og forklare. Det er jo ingen skam i eget opphav - snarere tvert imot.

Jeg tror også at de som bor i Oslo, Bergen og Trondheim (o.l. byer) må være klar over at tettheten av mennesker med ikke-vestlig utseende er relativt lav i andre deler av Norge. Det er ikke like vanlig der som i større byer. Dermed blir folk ikke like vant til varierende utseende og bakgrunn som på større steder. Man kan selvsagt mene noe om dette, men slik er nå realitetene. Der det er vanlig er det jo vanlig, og motsatt.

[Go\jenta]

Jeg har ALDRI. hverken i 2007 eller tidligere, opplevd at noen blir fornærmet fordi man spør noen om opphavet deres!

Hverken adopterte, innvandrere, flyktninger , eller andre har blitt fornærmet, men heller vist stolthet over sin opprinnelse, og vært glad for at noen viser såpass interesse.