Mild avstraffelse av barn bør tillates

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er stor forskjell på å ta barnet i armen i affekt og sinne og å ta barnet i armen når man kler på det eller om man skal få barnet unna en farlig situasjon. Barn skjønner veldig raskt hvordan slikt fungerer.

Om en sykepleier drar folk i armen under påkledning (uten å overdrive) og om noen plutselig dytter meg ut av veien om det kommer en bil mot meg vil det ikke oppleves på samme måte som om sykepleieren tok meg i armen som en sinnereaksjon eller om jeg ble dyttet av en person som bare var sint på meg.

Barn er smarte små individer og de skjønner også forskjellen. Det er ikke bare den rent fysiske reaksjonen som har betydning, men motivet bak.

La meg forklare med et eksempel som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i.

Du står på legekontoret og skal få satt opp ny time om x antall uker. 4-åringen - som har herjet villmann siden du ankom legekontoret - begynner å slå av og på lysene, klatrer på skranken for å se over kanten, og åpner og lukker døra til venterommet, og sier "hei! hade!" til alle på venterommet for hver gang. Så begynner han å mase, og dra i armen din. "Kom nå mamma, jeg vil at vi skal gå nå, etterpå vil jeg ha pølse, jeg er sulten, mamma jeg må på do, mamma..." Samtidig som du prøver å føre en samtale med legesekretæren prøver du å forklare for 4-åringen at "Ja, du skal få mat snart, bare vent til jeg er ferdig her... stå i ro her nå...". Så begynner han å løpe rundt - med høy latter og vill fart.

Til slutt griper du tak i armen på ungen i det han passerer deg - han får bråstopp og hadde du ikke holdt i armen hadde han nok deiset i golvet. Du bøyer deg ned og ser han strengt inn i øynene og sier: "NÅ ER DET NOK! NÅ STÅR DU I RO HER! ER DET FORSTÅTT??!!".

Ungen begynner å gråte - for mamma er jo SINT!

Erstatt gjerne legekontoret med banken, forsikringsselskapet, reisebyrået, kommunen, bilforretningen, hjemme hos oldemor, i garderoben i barnehagen - eller det du måtte føle passer.

I den situasjonen at man som forelder blir sint på grunn av barnets atferd, og griper barnet i armen, så er det jo fysisk avstraffelse - om enn en mild sådan. Motivet bak er å få barnet til å slutte med den uønskede handligen. Barnet skjønner at mamma er sint. Barnet ble fysisk hindret i å gjøre noe han ønsket. Og det gjorde sikkert litt vondt, det var nedverdigende fordi det var andre menneske til stede, og barnet skvatt skikkelig.